Styret i Fred og rettferdighet uttrykker ubetinget støtte og beundring for den innsatsen Ole Bertheus Sørensen har gjort for å stanse folkemordet i Gaza, som han nå står tiltalt for. Kongsberggruppen er blant våpenprodusentene som fortsetter å levere våpnene til folkemordet som Israel utsetter det palestinske folket for. Ved å bryte seg inn og søke å ødelegge deler til kampflyet F-35 som oppbevares på Kongsberggruppens anlegg på Rygge, har Sørensen søkt å svekke Israels evne til å drepe enda flere barn og andre sivile. Sørensen har derfor helt rett i å kreve frifinnelse ut fra nødvergeparagrafen.
Israelske regjeringsmedlemmers uttalelser levner ingen tvil om at målet for Israel er å drepe palestinere og å skape levekår som har til hensikt å ødelegge palestinerne på Gaza som nasjonal gruppe, helt eller delvis. Når Israel til nå har drept nær 15 000 barn, flere enn i alle væpnede konflikter i hele verden til sammen de siste fire årene, er det åpenbart resultat av en bevisst politikk. Alle som bistår det israelske militærvesenet som utfører folkemordet, er derfor medskyldige. I straffelovens paragraf 101 fastslås det at «til straff for medvirkning er forsett om hovedforøverens ødeleggelseshensikt tilstrekkelig.» Det er umulig å tenke seg at ledelsen i Kongsberggruppen på dette stadiet ikke er kjent med Israels ødeleggelseshensikt. Fred og rettferdighet krever derfor ikke bare at anklagene mot Sørensen for alvorlig skadeverk frafalles, men også at det reises tiltale mot konsernledelsen i Kongsberggruppen for medvirkning til folkemord.
Det at den norske staten fortsatt ikke forholder seg til at Israel begår folkemord, på tross av all dokumentasjon som er framlagt, føyer seg inn i et skammelig historisk mønster. I årene rett før utbruddet av andre verdenskrig var Nazi-Tysklands folkemorderiske hensikt allment kjent, men Norge fortsatte likevel å handle med Nazi-Tyskland som aldri før, spesielt ved å tilrettelegge for utførsel av strategisk viktig jernmalm fra Sverige. Motstandsgruppen under ledelse av Martin Hjelmen, som søkte å sabotere forsyninger til Nazi-Tyskland fra norske havner var helter, på tross av at de vurdert som kriminelle ut fra datidens norske lover. På samme måte er Ole Bertheus Sørensen en helt uavhengig av hva slags slutninger norske domstoler vil komme til.
Marielle Laraand ved solidaritetsmarkering for mødrene i Gaza, Munchmuseet, Oslo, Februar 11, 2024
Kjære mødre, søstre, venner av Palestina…
Det blir ingen morsdag uten barn. Det blir ingen morsdag uten mødre. I dag er det mors dag.
Norske mødre har rett til foreldrepermisjon. Norske mødre har rett til barnetrygd Spør en norsk mor om morsdagen
I dag er det mors dag.
Israelske mødre har rett til foreldrepermisjon Israelske mødre har rett til barnetrygd Spør en israelsk mor om morsdagen.
Spør en palestinsk mor om morsdagen. Mødre i Palestina.
De er mødre uten sønner, De er mødre uten døtre. De er mødre uten barn. De er mødre til fengsla, torturerte barn.
Barn som står i lange køer med håp om å få litt mat til seg og sine søsken. Barn som forsøker å overleve. Barn sprengt til filler i bomberegnet, gjennomhullet av kuler der de søker ly, eller skutt ned på åpen gate av sionistiske snikskyttere.
Israel er et sionistisk kolonialt prosjekt med inspirasjon fra Europa. Og barn har alltid vært målskive for koloniale prosjekter.
Spør en aboriginsk australsk mor om morsdagen. Svaret vil være de stjålne generasjonene. The Stolen Generations. Og det er barna som er målet.
Spør en Native American om morsdagen. Svaret vil være American Indian Boarding Schools. Og de retter seg mot barna.
Spør en palestinsk mor om morsdagen. Svaret vil være folkemord. Fordi de går etter barna.
Per i dag har israelsk-sionistiske soldater drept langt over 10 000 barn. Fullstendig uskyldige barn.
Da den palestinske jøden Jesus ble født, ville kong Herodes drepe ham. Og for å sikre at dette skulle skje, måtte alle småbarn dø.
Kong Herodes masseslakt av småbarn for å drepe Jesusbarnet, er den mest kjente massakren på uskyldige barn som vi kjenner fra vår barnelærdom her i Norge.
Men når en slik massakre skjer igjen?
Vi står her ved den symboltunge statuen ”Moren”. Edvard Munchs mor døde av tuberkulose da han var bare 5 år gammel. Men her står hun og vokter over det som er igjen etter sønnen sin. Hun skuer utover fjorden? Ut mot verden? Hva tenker hun?
5 år er nøyaktig den alderen hvor det er flest palestinske barn som er drept av Israel de siste fire månedene.
Jeg har en datter på 5 år. Å skulle miste sitt barn som bare er 5 år….
Og det ikke av en naturkatastrofe eller uungåelig sykdom, men fordi en STAT DREPER barnet ditt.
Jeg har egentlig ingen ord… Bare en erkjennelse av at dette er VÅRE, MENNESKEHETENS BARN de dreper!
Og det å skulle feire morsdagen i dag er en forsvarskamp i solidaritet.
For det finnes ingen morsdag uten barn. Det finnes ingen morsdag uten mødre. Og de palestinske mødrene skriker mot våre vestlige statsledere:
Hvor er dere hen? Hvor har dere gjemt dere hen!? FOR noen feiginger dere er!
Jonas Gahr Støre! Hører du? Hvor har du gjemt deg i dag? Dette skjer på DIN vakt!
For en forakt for mødres liv. For en forakt for barn og for ungdommen! Du og din regjering lar mødrene og barna være frontlinja. Frontlinja for det dere ikke våger.
Dere våger ikke å stå opp mot USA og Israel. Dere lar i stedet mødrene og barna stikken. Den som intet våger – intet vinner – og dette har aldri vært mer sant enn nå.
NÅ må VI våge!
Kjære mor… Du som graver med nevene i ruinene med håp om å finne ditt barn levende Du som står der og holder ditt døde barn i armene Du skriker mot oss: Hvorfor hjelper dere oss ikke?!
Kjære mor… Vi skal være mange Vi skal være sterke Vi skal være din gjenklang
En symfoni av stemmer Høye! Lave! Lyse! Mørke! Modige!
Det Israel utfører på Gaza fyller alle kriterier for å bli beskrevet som et folkemord. Vil vi stanse det, må vi si at det er folkemord vi ser.
FNs Folkemordskonvensjon definerer folkemord som «handlinger som er begått for å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». Når Israels handlinger på Gaza må defineres som folkemord, er det fordi de har til hensikt å ødelegge palestinerne som nasjonal gruppe, i første omgang ved å fjerne dem fra Gaza.
Bombing av sivile
Den første av de folkemorderiske handlingene som beskrives i konvensjonen, er «å drepe medlemmer av gruppen». Israel har systematisk bombet boligområder, FN-skoler, sykehus, moskeer og kirker. Dette har Israel forsøkt å forsvare med at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold, men det er ikke framlagt uavhengige rapporter om at Hamaskrigere har oppholdt seg ved de utallige sivile målene som er rammet. Sivile fungerer bare som skjold mot en fiende som unnlater å skyte når sivile er i veien, og det har Israel aldri gjort. Hamas har derfor lagt alle sine militære kommandosentre dypt under bakken.
Bombingen av sivile mål har derfor ingen strategisk effekt, om vi legger til grunn at Israel bare sikter mot å drepe Hamaskrigere. Men det er det ingen grunn til. Israels president Isaac Herzog uttalte 13. oktober at “Det er en hel nasjon der som er ansvarlige. Retorikken om at de sivile ikke var involvert er absolutt ikke sann».
Bevisst bruk av sult og epidemier
«Det blir ikke noe elektrisitet, ikke noe mat, ikke noe vann, ikke noe drivstoff. Alt vil bli stengt”, uttalte forsvarsminister Yoav Gallant for åpen mikrofon 9. oktober . Tydeligere enn dette er det ikke mulig å uttrykke en hensikt om «bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis», som er en annen av de folkemorderiske handlingene som beskrives i Folkemordkonvensjonen
FNs Matvareprogram beskriver nå en situasjon hvor ingen er trygge mot hungersnød og rundt en fjerdedel av befolkninga, 500 000 mennesker, allerede står i en katastrofal situasjon. Mangel på mat og rent vann, mangel på husly, sanitære forhold og medisinsk hjelp har også skapt det James Elder i FNs Barnefond beskriver som en «perfekt storm» for spredning av sykdommer*^. Det er allerede registrert en kraftig økning av smittsomme sykdommer som kan være dødelige, spesielt for små barn.
Alt tyder på at den tidligere lederen for Israels nasjonale Sikkerhetsråd, Giora Eiland, reelt snakket på vegne av regjeringen, da han uttalte at «alvorlige epidemier på den sørlige Gazastripen vil bringe seieren nærmere». Målet er trolig å gjøre situasjonen så ekstrem at Egypt ser seg nødt å slippe palestinerne på Gaza inn i Sinaiørkenen, i tråd planen fra det israelske etterretningsministeriet.
Barnesang om folkemord
Det å mobilisere egen befolkning for å støtte et folkemord er blant forutsetningene for at folkemord kan gjennomføres. Blant de mest groteske uttrykkene for dette er en musikkvideo, produsert av Rosenbaum Communications, hvor israelske barn synger om å gjennomføre folkemord med refrenget «Om et år, er det ingenting der, om et år, har vi utryddet alle», til bilder av israelske bomber som tilintetgjør boligblokker på Gaza.
Den 29. desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel ved Den internasjonale domstolen for påståtte brudd på konvensjonen om forebygging av og straff for folkemord. Skulle saken føre til en delvis seier, vil det være mulig å reise tiltale mot propagandister som Rosenbaum Communications. Presedens for slike anklager kommer fra Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for Rwanda hvor tre av de dømte «var ikke generaler, militsledere eller politikere, men medieledere.». De ble funnet skyldig i offentlig oppfordring til folkemord og dømt til mellom 30 og 35 års fengsel.
Feighet har en pris
Norske politikere beskriver en katastrofal humanitær situasjon på Gaza og ber om våpenhvile. Når Israel kontant avviser dette, er fordømmelse av Israel likevel fraværende. Malaysia og Tyrkia støtter Sør-Afrikas folkemordanklage mot Israel i FN-domstolen, mens Norge ikke har sagt et ord om den kommende rettssaken. Ingen folkevalgte på Stortinget har heller våget å si at det Israel gjennomfører er folkemord. Vi tror ikke dette er fordi norske politikere ikke forstår hva som skjer, men fordi de ikke tør bruke ordet, fordi det forplikter. Folkemordskonvensjonen pålegger alle stater som har signert å sørge for å at folkemord blir forhindret, og fastslår at også medvirkning til folkemord er straffbart. Det å bidra til at Israel fortsetter å få tilgang til våpen og ammunisjon som brukes på Gaza, er utvilsomt medvirkning.
Det å si sannheten, at Israel driver folkemord, vil ha politiske og kanskje økonomiske kostnader for Norge. Men kan vi leve med de moralske kostnadene det er å se på at et folkemord skjer uten engang å erkjenne det? Vi sier nei.
Shoaib Sultan, muslimsk fredsaktivist og medlem i Miljøpartiet de Grønne
Peter Eisenstein, jødisk fredsaktivist og medlem i partiet Fred og rettferdighet
Jødene ble forsøkt utslettet av nazistene under andre verdenskrig. Kan vi likevel si at nazistisk tankegods i dag preger staten som definerer seg som jødisk?
I den følgende teksten skal jeg først redegjøre for hva vi kan si kjennetegner nazismen som tankesett og politisk handlingsprogram, og deretter drøfte i hvilken grad vi kan gjenfinne dette i tankesett og politisk handling i Israel i dag.
Begrepet nazisme, som forkortelse for nasjonalsosialisme, ble oppfunnet av Adolf Hitler etter at han tok kontroll over, og omdøpte Det tyske Arbeiderpartiet (DAP) som ble stiftet i 1920 til Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderpartiet (NSDAP). Enhver beskrivelse av nazismen som ideologi, må derfor ta utgangspunkt i at den må være dekkende for det programmet Hitler utviklet. Akademiske beskrivelser av nazismen tenderer imidlertid mot å være mer tid og stedspesifikke enn det som er politisk meningsfullt.
I SNL.no’s artikkel om nazisme, blir hovedtrekkende beskrevet som «en aggressiv, rasebasertnasjonalisme, en ytterliggående antisemittisme og en mistillit til de demokratiske styreformene.» «Ytterliggående» er ikke presist nok når for å beskrive Hitlers antisemittisme. Det særegne ved Hitlers tenkning, er at han åpent formulerer en folkemorderisk intensjon. Jødene skulle ikke bare holdes nede og på plass, de skulle utryddes
Antisemittisme er en form for rasisme, rettet mot jøder, men må den folkemorderiske intensjonen være rettet mot jøder for at vi skal kunne snakke om nazisme? Det betyr i så fall at om et land skulle begynt å sende barn tilhørende en annen minoritetsgruppe i gasskamre, kunne vi ikke definert politikken som nazistisk, siden utryddelsespolitikken ville vært rettet mot en annen etnisk gruppe. Det ville ikke være nazistisk selv om det eventuelt var romfolket, den andre etniske gruppa som Hitler sendte til gasskamrene, som ble definert som mål for utrydning på nytt. Må vi da finne opp et nytt politisk begrep for å betegne en slik ideologi? Jeg ser ikke at det er formålstjenlig.
Selv om vi kan si at Det norske Arbeiderparti på 1930-tallet var et klassisk sosialdemokratisk parti, kan vi ikke avgrense sosialdemokrati som ideologi snevert til det som var, og ikke var, Arbeiderpartiets politikk i Norge på denne tiden. Tilsvarende må vi, for å forstå nazismen som ideologi, gå ut over det helt konkrete programmet til Hitlers parti slik at det er i hvert fall er teoretiskmulig at også andre partier og bevegelser, i andre land og til andre tider, kan beskrives som nazistiske.
Går vi til Hitler selv, til Mein Kampf, beskriver han sitt grunnperspektiv, som han kaller «folkish» (engelsk oversettelse) i overordnede termer.
the ‘folkish’ view recognizes the importance of mankind in its racially innate elements. In principle, it […] favors also the fundamental aristocratic thought of nature and believes in the validity of this law down to the last individual. It sees not only the different values of the races, but also the different values of individual man (Mein Kampf s. 580)
Det sentrale i nazismens tankesett er koblingen mellom ekstrem nasjonalisme og rasisme til en sosialdarwinistisk enhet, hvor verden forstås som en overlevelseskamp mellom ulike folkeslag. Staten er redskapet for ett folk, mot andre. I denne kampen er det vinn eller forsvinn, hvor de svake fortjener å bli utryddet, ganske enkelt fordi de er svake. Og denne tankegangen gjelder for alle folkegrupper. Hitler var opptatt av å fremme tyskerne og andre beslektede «ariske» folkegruppers sak, fordi han selv tilhørte, eller rettere, oppfattet at han tilhørte, denne «rasen». For Hitler var det også helt naturlig å forvente at andre folkegrupper ville kjempe for sin gruppe med de samme hensynsløse og hemningsløse midlene.
Jøder som hyller Hitler eller folkemord
“Hitler [..] was the most correct person there ever was, and was correct in every word he said… he was just on the wrong side.”
Sitatet stammer fra rabbiner Giora Redler, og er referert i en artikkel i Times of Israel fra 2019. Når vi leser mer om hva rabbineren har sagt, er det vanskelig å ikke se at ideologien han står for samsvarer helt med det Hitler promoterte, bare med den forskjellen at han plasserer jødene i rollen herrefolk som Hitler plasserte «arierne» i:
“Yes, we’re racists. We believe in racism… There are races in the world and peoples have genetic traits, and that requires us to try to help them [..] The Jews are a more successful race. [..] The gentiles will want to be our slaves. Being a slave to a Jew is the best. They’re glad to be slaves, they want to be slaves,” he told a class in one of the video clips. “Instead of just walking the streets and being stupid and violent and harming each other, once they’re slaves, their lives can begin to take shape.”
Mens noen israelske jøder ser for seg en tilstand hvor jøder utnytter palestinere og andre folkeslag som slaver, er det flere som åpent agiterer for å utrydde palestinerne fra Palestina, ved å drepe og/eller fordrive dem. Denne ideologien hadde et partipolitisk uttrykk i partiet Kach, som ble representert i Knesset med ett mandat ved valget i 1984. Partiet ble imidlertid forbudt i Israel som et rasistisk og proterroristisk parti, etter at et partimedlem, Baruch Goldstein førte denne ideen ut i handling i 1994, da han rakk å skyte og drepe 29 palestinere mens de leste bønn i en moske i Hebron, før han selv ble slått i hjel av andre i moskeen som overlevde.
Apartheid – ikke nazisme – til nå
Redler, Goldstein og partiet Kach forteller oss at nazistisk tankegods absolutt kan eksistere blant jøder, akkurat som det kan blant andre folkegrupper. Men samtidig forteller det at Kach ble forbudt etter Goldsteins massakre også at slikt tankegods ikke har vært dominerende og i hvert fall ikke statsbærende i Israel.
Nazisme er en ekstremversjon av etnonasjonalistisk tankegang, mens den formen for sionisme som har dominert Israel til nå, er en mer moderat variant, som imidlertid også er grunnleggende rasistisk. Den mest nærliggende parallellen til den politikken Israel har ført, har vært apartheidregimet i Sør-Afrika.
Så lenge apartheidregimet styrte Sør-Afrika, var Israel og Sør-Afrika nære allierte. Samarbeidet var praktisk og militært, men også understøttet av en felles ideologi. I følge den jødisk-sørafrikanske anti-apartheidaktivisten, og tidligere ministeren i Nelson Mandelas regjering, Ronnie Kasrils, var den første som beskrev Israel som en apartheidstat, ingen ringere enn arkitekten bak apartheid i Sør-Afrika, tidligere statsminister Hendrik Verwoerd.
Apartheidsystemet i Sør-Afrika sikret de hvite kontroll over staten ved å definere det svarte flertallet som utlendinger. I stedet for å få borgerrettigheter i landet de var født og vokst opp i, skilte apartheidregimet ut noen ressursfattige områder hvor det bodde få til ingen hvite settlere i utgangspunktet som uavhengige «bantustaner». Avhengig av hvilken etnisk gruppe de tilhørte, ble de svarte definert som borgere av hvert sitt bantustan. De svarte trengtes fortsatt som arbeidskraft på hvite farmer, i industri og gruvevirsomhet og tjenestenæringer i byene, så de fleste fikk lov til å bli boende, men ble da definert som fremmedarbeidere, som når som helst kunne risikere å bli deportert til hjemlandet.
Andre ikke-hvite grupper, først og fremst de såkalte «coloured», etterkommere av blandingsekteskap mellom hvite settlere og afrikanske grupper, og etterkommere av asiatiske, særlig indiske, innvandrere til Sør-Afrika under det britiske kolonistyret, fikk derimot statsborgerrettigheter i Sør-Afrika, med egen representasjon i nasjonalforsamlinga. Dette truet ikke den politisk og økonomiske dominansen til de hvite.
Israel ble tilsvarende etablert som en jødisk stat etter krigen i 1948, da tre fjerdedeler av den palestinske befolkinga ble fordrevet. Sentralt i fordrivinga, var massakren i landsbyen Deir Yassin, utført av den sionistiske terrorgruppa Irgun, som ble grunnlagt av Menachim Begin. Etter massakren uttalte Begin:
«Tell the soldiers: you have made history in Israel with your attack and your conquest. Continue thus until victory. As in Deir Yassin, so everywhere, we will attack and smite the enemy. God, God, Thou has chosen us for conquest.»
Begin ble senere statsminister, for partiet Likud, det samme partiet som statsminister Benjamin Netanyahu leder i dag. Som en følge av flukten etter Deir Yassin og andre massakrer, fikk territoriet som i 1949 ble anerkjent av FN som staten Israel et jødisk flertall. Det flertallet av palestinere som flyktet, først og fremst til Gaza og Vestbredden som fram til 1967 ble kontrollert av Egypt og Jordan, fikk aldri lov til å returnere, annet enn som fremmedarbeidere, tilsvarende de svarte i Sør-Afrika. Mindretallet av palestinere som av ulike grunner ikke hadde flyktet, fikk derimot borgerrettigheter i Israel, tilsvarende coloured og asiater i Sør-Afrika under apartheid, men fikk ikke fulle rettigheter tilsvarende de jødiske borgerne. Blant rettighetene palestinsk-israelske borgere ikke har, er retten til familiegjenforening. Om en israelsk palestiner gifter seg med en palestiner fra familiene som ble fordrevet til Gaza eller Vestbredden, kan de to ikke flytte sammen i Israel.
Dette har fortsatt også etter at Israel tok kontroll over resten av det historiske Palestina; Vestbredden med Jerusalem, og Gaza, etter krigen i 1967. Palestinerne der, har ikke fått borgerrettigheter i Israel, men har levd underlagt israelsk okkupasjon eller, i Gazas tilfelle, siden 2006, blokade.
Israelsk radikalisering etter mordet på Rabin
Det at flertallet, men ikke alle, palestinerne, ble fordrevet fra det som er folkerettslig anerkjent som Israel, men ikke fra hele det historiske Palestina som sådan, samtidig som palestinerne i hovedsak har fått beholde kulturelle og religiøse rettigheter, inkludert tilgang til Islams tredje helligste sted, al-Aqsa-moskeen i Jerusalem, gjør at apartheidparallellen har vært presis og dekkende, mens det å trekke en parallell mellom Israel og Nazi-Tyskland, eller påstå at Israel er gjennomsyret av nazistisk ideologi, har vært en kraftig overdrivelse.
Tidlig på 1990-tallet var det også optimisme knyttet til utsiktene til at palestinerne skulle få en egen stat basert på de delene av det historiske Palestina som er igjen når vi trekker fra det som ble anerkjent av FN som staten Israel i 1949. Det inkluderer Gaza og hele Vestbredden, inkludert Jerusalem, og ville, selv om det kun dekker en fjerdedel av det historiske Palestina, være en statsdannelse med et økonomisk og ressursmessig grunnlag for selvstendighet, ganske ulikt de sørafrikanske bantustanene. I 1995 ble imidlertid statsministeren i Israel som hadde skrevet under Osloavtalen, Yitzhak Rabin, skutt og drept av den jødiske høyreekstremisten Yigal Amir.
Grunnlaget for drapet, var motstand på israelsk høyreside mot implikasjonene av Osloavtalen, som var at de folkerettsstridige israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden må demonteres, og at den illegale anneksjonen av Jerusalem må oppheves for å gi plass for en palestinsk stat. Selv om Amir fortsatt sitter fengslet, fikk drapet politisk gjennomslag da Likud og Benjamin Netanyahu vant valget i 1996, på motstand mot Osloavtalen.
Det at Likudregjeringen fra 1996 valgte å stanse gjennomføringen av Osloavtalen, og i stedet fornye og forsterke den illegale bosettingsvirksomheten på Vestbredden ikke ble møtt av noen former for sanksjoner fra de vestlige statene som hadde tilrettelagt for Osloavtalen, sendte budskapet til israelske velgere at det er helt opp til dem å bestemme om de vil gi noe til palestinerne eller ikke. Støtten fra Vesten er uansett ubetinget. Resultatet har vært en stadig dreining mot høyre i valg etter valg. Sentrum-venstrepartiene har blitt helt marginaliserte, mens ulike israelske høyrepartier har konkurrert om å overgå hverandre i lovnader til bosettere og andre som ønsker å ta over stadig mer palestinsk land.
I 2012 ble partiet Otzma Yehudit – Jødisk Makt, etablert. Partiet har tatt ideologien til det tidligere forbudte Kach-partiet videre. Partiet ble først representert i Knesset ved valget i 2021, med en representant, men ved valget i 2022 gjorde partiet som altså i høy grad kan beskrives som å stå for en sionistisk variant av nazisme, et byks i oppslutning, og fikk seks mandater inn i Knesset. Etter det ble partiet også medlem av regjeringen, med partileder Itamar Ben-Gvir, i rollen som nasjonal sikkerhetsminister.
Hamasangrepet fra Gaza inn i Israel 7. oktober, ble kalt Al-Aqsa-storm av organisasjonen selv. Tittelen refererer til gjentatte krenkelser av Al-Aqsa-helligdommen begått av Ben-Gvir og hans tilhengere. Gitt at Ben-Gvir har vært sikkerhetsminister fra 2022, har den israelske staten, som tidligere også beskyttet helligdommen mot høyreekstreme jødiske inntrengere, tvert imot har støttet inntrengningen. Ben-Gvir har igjen ikke vært uklar i sine intensjoner:
“This place is important to us and we have to return to it and prove our sovereignty”, uttalte Ben-Gvir, som dermed gjorde det klart at Israel nå heller ikke har til hensikt å ivareta de avtalene som landet hittil har hatt med Jordan om ivaretakelse av helligdommen.
For Hamas var det klart at opprettholdelse av status quo ikke var en mulighet, fordi Israel ikke har hatt det til hensikt. Uten det desperate, men avanserte og militært vellykkede angrepet 7. oktober, ville Israel styrt mot overtakelse og ødeleggelse av al-Aqsa, videre ekspansjon av bosettingene, anneksjon av Jordandalen, og i sum, en total ødeleggelse av den palestinske nasjonen.
Ja, Israel har blitt en nazi-stat!
Tilstedeværelsen av et parti i regjering som eksplisitt har som politisk program å bryte alle eksisterende avtaler, fordrive palestinere og overta deres religiøse helligdommer i Jerusalem i den israelske regjeringa, gjør at apartheidparallellen ikke lengre er holdbar. Den regjeringa Israel har hatt siden 2022 er mye mer høyreekstrem enn det noen apartheidregjering i Sør-Afrika noen gang var.
Selv om partiet som kan karakteriseres som åpent nazistisk på det ideologiske planet kun har vært et mindretallsparti i den israelske regjeringa siden 2022, skal vi huske at det samme var tilfellet med Hitlers første regjering fra januar 1933. Det var en koalisjonsregjering hvor de nazistiske regjeringsmedlemmene var i mindretall.
Det var de åpenlyse og direkte provokasjonene fra nazistene i den israelske regjeringa som utløste Hamasangrepet 7. oktober, men samtidig har dette angrepet fungert som en katalysator for å ytterligere radikalisere israelsk opinion. Det politiske målet om å fordrive alle palestinerne fra det historiske Palestina, som tidligere var en marginal posisjon blant jøder som samtidig ga uttrykk for beundring for Hitler, og et parti som ble forbudt som rasistisk og terroristisk, har nå blitt hovedstrømsholdning.
Selv om talsmenn for den israelske regjeringa overfor vestlige medier opprettholder retorikken om at Israel prøver å unngå sivile tap i krigen mot Hamas på Gaza, finnes det ingen indikasjoner på at Israel faktisk gjør dette. Tvert imot, Israels forsvarsminister Yoav Gallant, sendte ved starten av krigen melding om at befolkningen på Gaza fra nå ville bli avstengt fra ikke bare strøm og drivstoff, men også mat og vann. Befolkningen i den nordlige delen av Gaza har blitt beordret til å evakuere, men begrunnelsen om at de skal evakueres for sin egen sikkerhet, står ikke til troende. Lekkede dokumenter viser at Israels regjering nå jobber for en «løsning» som innebærer fordriving av hele Gazas befolkning inn i Sinaiørkenen i Egypt.
Sosiale medier i Israel strømmer over av hatefulle uttrykk, blant annet videoer som karikerer palestinske ansiktstrekk, ganske parallelt til nazistiske jødekarikaturer, samtidig som de gjør narr av palestinerne som gråter over at de har mistet husene sine og ikke har mat eller vann.
Det den israelske regjeringa gjennomfører er et folkemorderisk program, gjennomført med folkemorderiske metoder, basert på en ideologi som, om den ikke er direkte inspirert av Hitler, er helt parallell. Israel har ikke igangsatt gasskamre for palestinerne, men det skjedde heller ikke i Hitlers Tyskland før et stykke inn i andre verdenskrig. Hitlers mål i utgangspunktet, var å fordrive jødene fra Europa, og hvor de eventuelt dro etter det, var mindre viktig for ham. Det var da dette målet viste seg å være ugjennomførbart, at gasskamrene ble et alternativ.
Det hatet og dehumaniseringen som palestinerne utsettes for i Israel i dag, er helt parallelt til den hatretorikken som jødene ble utsatt for i forkant av Holocaust. Den ekspansive, hemningsløst folkerettsforbryterske politikken som Israels regjering står for, både med tanke på territoriell ekspansjon på palestinsk jord, og, unikt sammenlignet med Hitlers Tyskland, inn på religiøse helligdommer, har på tilsvarende måte potensial til å utløse en verdenskrig.
Man skal ikke utløse krigstyper i utide, og selv om det har vært feil tidligere å kategorisere Israel som en nazistat, er det ikke det lengre. Vi må rope ulv, når ulven er her. Og vi må si fra om at Israel nå har blitt en nazistat, for det har Israel blitt.
I et intervju med Sky News 22.10 hevder Israels president Yitzhak Herzog at Israel har funnet instruksjonsmateriale fra IS og al-Qaida på en drept eller tilfangetatt Hamaskriger, som handler om hvordan man kan produsere kjemiske våpen. Spørsmålet blir da, hva kan ha vært motivet for å offentliggjøre dette?
Hamas mangler motiv
Kan det være sant at Hamas har eller prøver å skaffe seg slike våpen? Trolig ikke. Det er ikke fordi Hamas generelt retter seg etter Genevekonvensjonene, for det gjør gruppa åpenbart ikke, men ganske enkelt fordi Hamas ikke vil ha nytte av det. Stridsgass er mest effektivt nettopp for å drive en fiende ut av lukka bygninger og underjordiske systemer, og det er jo ikke der den israelske fienden i utgangspunktet vil befinne seg. Den fordømmelsen Hamas ville møtt ved en slik forbrytelse, har organisasjonen heller ikke noen velvillig verdenspresse til å dekke over.
«Nytt holocaust»
En alternativ teori er at Israel selv planlegger å bruke kjemiske våpen, men legge skylda på Hamas. Det å koble Hamas til giftgass kan ha en retorisk effekt for Israel ved å forsterke parallellene mellom Hamas og nazistene. Ihjelgassede jødiske gisler vil utvilsomt gi en voldsom symboleffekt.
Det å bruke giftgass som en falsk flagg-psyop for å demonisere Hamas, er likevel neppe et tilstrekkelig motiv for Israel til faktisk å gjøre dette. Hamas er allerede så demonisert i Vesten, gjennom de aksjonene organisasjonen faktisk har utført, at det å forsterke bildet av gruppa som de nye nazistene vil ha begrenset betydning.
Nøytraliserer dødsfelle
Om Israel velger å bruke stridsgass, vil hovedmotivet ganske sikkert være at det er et effektiv militært våpen i den kamparenaen Israel vil befinne seg i. Hamas’ har et vidstrakt tunnelsystem på Gaza som av alle militæreksperter antas å bli en dødsfelle for israelske soldater ved en bakkeinvasjon. Men det er om Israel begrenser seg til bruk av konvensjonelle midler. Ved å slippe saringass eller et annet dødelig kjemisk stridsmiddel ned i tunnelene, vil Israel raskt kunne uskadeliggjøre et stort antall Hamaskrigere, og selv gå trygt inn iført gassmasker.
Problemet for Israel med dette, er for det første at bruken av giftgass også vil drepe gisler og andre sivile som måtte oppholde seg i tunnelene, og for det andre at bruk av giftgass, uansett omstendighet, er å regne som en av de groveste krigsforbrytelsene som kan begås.
«Konspirasjonsteori»
Skulle Israel bruke giftgass uten en dekkhistorie om et overhengende trussel fra Hamas, vil den PR-messige katastrofen være total, og muligens langt overgå den militære gevinsten. Derfor vil det være nødvendig å bygge opp en fortelling hvor det framstår sannsynlig at det var Hamas som sto bak. Det å forberede opinionen på muligheten for et scenario hvor Hamas bruker kjemiske våpen, vil trolig gjøre denne jobben lettere.
Man kunne også tenkt seg det motsatte, at det å lekke slik informasjon vil sette flere på sporet av hva Israel selv kan tenkes å planlegge. Gitt det medieklimaet som råder i Vesten, er imidlertid risikoen for dette lav. Denne og eventuelle andre artikler som retter kritisk søkelys på om Israel selv kan ville bruke stridsgass, vil effektivt bli nøytralisert i hovedstrømsmedier som «konspirasjonsteori», som anstendige journalister ikke kan inngi seg med.
Ved blant annet å gjengi et fabrikkert israelsk lydopptak som ekte bevis, bidrar Faktisk.no til å skape en falsk uklarhet rundt hva som skjedde da Israel bombet al-Ahli-sykehuset på Gaza tirsdag kveld.
«Israel mener å ha bevis for at det er grupperingen Palestinian Islamic Jihad (PIJ) som står bak, og har publisert et lydopptak av det Israel sier er en samtale mellom Hamas-ledere som bekrefter at skadene skyldes en mislykket oppskyting fra gruppa.» Slik starter Faktisk.no artikkelen som utgir seg å være en objektiv oppsummering av fakta rundt hva som skjedde da al-Ahli-sykehuset på Gaza.
Hamasfolk som ikke kan ordentlig arabisk?
Det Faktisk-artikkelen unnlater å nevne, er at ingen av de to i lydopptaket snakker bra nok arabisk til å ha kunnet ha arabisk som morsmål. Dette bekreftes av de uavhengige ekspertene som britiske Channel 4 ba vurdere lydopptaket, etter at en rekke arabisktalende kommentatorer, blant andre «Syrian girl», hadde kommentert dette sarkastisk i sosiale medier.
Hadde bevisene for at lydopptaket er fabrikkert blitt presentert for leserne, hadde ikke bare ett av bevisene for at det ikke var Israel som sto bak blitt borte. Et slikt bevis innebærer ikke bare en feiltolkning av en gitt hendelse, det kaster også lys over Israels motiver. En stat som aktivt fabrikkerer falske beviser som legges ut for verdenspressen, har åpenbart ikke edle hensikter, og har åpenbart noe å skjule. Fabrikkeringen er dermed i seg selv et sterkt bevis for Israels skyld. Samtidig undermineres også troverdigheten til de øvrige bevisene Israel har lagt fram.
Inkompetanse eller politisk manipulasjon?
Det er grunn til å stille spørsmål ved om Faktisk.no-journalistene virkelig ikke har kjent til bevisene for at lydopptaket er falsifisert da de skrev artikkelen, gitt at den ble produsert flere timer etter at Channel 4 og andre hadde påpekt dette. I beste fall vitner det om lav journalistisk kompetanse i redaksjonen, men like sannsynlig er det en bevisst utelatelse.
Faktisk.no-artikkelen har en form som utgir seg for å være nøytral og objektiv, men også i den øvrige bevispresentasjonen er i realiteten tendensiøst proisraelsk. I analysen av hva bilder av rakettnedslaget på sykehusområdet viser og ikke viser, gjengis en rekke eksperter, men den eneste som uttaler seg kategorisk er oberstløytnant og forsker ved Krigsskolen,Trygve Johannes Smidtsom «mener det kan utelukkes at skadene etter eksplosjonen skyldes et israelsk flyangrep».
Det artikkelen også utelater, er en analyse av i hvilken grad de fysiske bevisene stemmer overens med den israelske fortellinga om hvor den angivelige raketten fra Islamsk Jihad skal ha kommet fra. Det har derimot Channel 4 gjort, og de konkluderer med at fortellingen om at Islamsk Jihad skjøt en rakett fra kirkegården bak sykehuset, er fysisk uforenlig med bildebevisene.
Israels motiv for å bombe sykehuset
Det Faktisk.no-artikkelen også utelater, er andre bevis knyttet til omstendighetene rundt angrepet. Rett nok nevnes det som del av bakgrunninformasjonen tidlig i artikkelen at «Sykehuset er ett av 22 sykehus nord i Gaza som ifølge WHO har fått beskjed fra Israel om å evakuere». Dette er ikke bare viktig for å kunne bekrefte at det var Israel som sto bak bombeangrepet. Det er også helt sentralt i vurderinga av om bombinga skjedde ved et uhell, mens målet i utgangspunktet var noe annet, eller om det var med hensikt at sykehuset ble bombet. Det at det var med hensikt, vil være helt sentralt for aktor i en framtidig krigsforbrytertiltale mot Israels politiske og militære ledere.
Faktisk.no-artikkelen nevner ikke at Israel også tidligere i denne krigsoperasjonen har bombet sykehus, i tillegg til FN-skoler og andre sivile bygninger, og nevner ikke at Israel har krevd at alle de 1,1 millioner sivile i Nord-Gaza forlater området. Motivet for dette, er åpenbart at Israel da vil kunne smadre alt og alle som er igjen, for deretter relativt lett å kunne okkupere ruinene. Det målet blir det derimot vanskelig å nå dersom de sivile kan søke trygghet på sykehusområder og andre sivile installasjoner som ut fra Genevekonvensjonene er off-limit som bombemål.
Netanyahu-rådgiver hyllet bombeangrepet
Det at mange i Israel ser det å bombe et palestinsk sykehus som helt legitimt, kom til uttrykk kort tid etter bombeangrepet i en tweet fra Hananya Naftali, som er rådgiver for statsminister Benjamin Netanyahu, og en yndet taler og intervjuobjekt blant norske Israelvenner. Før de voldsomme reaksjonene i Midtøsten skapte behov for en alternativ fortelling, gikk Naftali freidig ut og påsto at sykehuset var blitt bombet av Israel fordi det var en Hamasbase der. Selv om Naftali i ettertid har søkt å bortforklare tweeten som raskt ble slettet ved at han bare forholdt seg til mediemeldinger, stemmer ikke dette. Ingen medier meldte på det tidspunktet at Hamas hadde hatt noen base på sykehusområdet. Selv om alle, inkludert Naftali selv, er enige om at denne tweeten ikke beskriver det som skjedde, er den likevel relevant i en helhetlig bevisvurdering. Ved siden av det fabrikkerte lydopptaket illustrerer det hvordan folk i og nær Netanyahus administrasjon ikke engang forsøker seg på å forholde seg til sannheten. En analyseartikkel som ikke gjør en slik kildekritisk vurdering, er verken balansert eller objektiv.
“What Israel is announcing is GENOCIDE. Norwegian politicians who are now not doing EVERYTHING in their power to stop Israel are complicit,” says Marielle Leraand.
The background to why the chairwoman of Peace and Justice (FOR) sees reason to describe what Israel is announcing as genocide is a video message from Israel’s Defense Minister, Yoav Gallant, in which he states, “I have ordered a complete siege on the Gaza Strip. There will be no electricity, no food, no fuel, everything is closed…We are fighting human animals and we are acting accordingly.”
Leraand emphasises that Norwegian politicians who do not employ every possible means to stop Israel also bear responsibility.
“1.5 million children live there who – before long – will die of THIRST. They are locked in this tightly packed concentration camp with no possibility of escape because all escape routes are CLOSED,” says Leraand.
“But what does our Prime Minister Jonas Gahr Støre say? He announces his «understanding» of what Israel is doing and expresses NO protest,” she adds.
Article 7 of the preliminary political platform of Peace and Justice reads as follows: “WE demand that Israel abolish apartheid and give all citizens equal rights. FOR supports the campaign for boycott, divestment and sanctions against Israel until the illegal annexations are reversed and the apartheid system is fully dismantled.»
“When Jewish extremists, fanatic Zionists, religious zealots, ultranationalists and crypto-fascists in the apartheid state of Israel say they want to wipe Gaza off the face of the earth, believe them,” writes award-winning journalist Chris Hedges.
Despite the fact that over 10,000 Palestinians, among them over 4,000 children, have so far been killed in Israel’s unrestrained bombing of civilian targets in Gaza, describing Israel as a Nazi state still provokes reactions in Norway, as described in here on FOR’s website. Chris Hedges, formerly the New York Times Middle East bureau chief for fifteen years and who was part of the 2002 Pulitzer Prize-winning team, says, “There has always been an undercurrent of Jewish fascism within the Zionist project. Now this trend has taken control of the Jewish state.”
The Greater Israel vision
In the post, Hedges describes the vision for the incumbent the Israeli government like this:
The goal is a “pure” Israel, cleansed of Palestinian contaminants. Gaza is to become a wasteland. The Palestinians in Gaza will be killed or forced into refugee camps over the border in Egypt. Messianic redemption will take place once the Palestinians are expelled. Jewish extremists call for the Al-Aqsa mosque – the third holiest shrine for Muslims, built on the ruins of the Jewish Second Temple, which was destroyed in 70 CE by the Roman army – to be demolished. The mosque is to be replaced by a “Third” Jewish temple, a move that would set the Muslim world alight. The West Bank, which the zealots call “Judea and Samaria,” will be formally annexed by Israel.
The Israeli government coalition
The Israeli government, which sat until October 7, was a coalition government between Benjamin Netanyahu’s traditional right-wing Likud party, the two religious-conservative parties Shas and United Torah Judaism, and three far-right parties. Noam is primarily ultra-conservative, focused on the fight against LGBTQI rights, while the other two, The Religious Zionist Party and Otzma Yehudit (Jewish Power), are described by English Wikipedia as anti-Arab and supporters of «Jewish supremacy«. From 13 October, the party National Unity, led by former prime minister Benny Ganz, also joined the government. On a personal level, Benny Ganz is Benjamin Netanyahu’s political rival, but politically, in relation to a political solution towards the Palestinians, National Unity stands for exactly the same line as Likud, as supporters of annexation of the settlements and the Jordan Valley in the occupied West Bank, and thus also as opponents of any two-state solution.
Israel’s Electoral Commission in 1988: «Nazi-like ideology»
«Jewish Power» considers itself a direct successor party to the Kach party. In 1988, the Israeli Electoral Commission moved to ban the Kach party, on the grounds that the party stood for a «Nazi-like ideology.
However, Kach was only banned in 1994 after one of the party’s members, Baruch Goldstein, carried out a massacre of Palestinians who prayed in a mosque in Hebron. The fact that «Jewish Power» leader Itamar Ben-Gvir, who himself was a member of Kach in his youth, still fully supports Kach’s genocidal, «Nazi-like» ideology, is emphasised by the fact that he has had a large photograph of Baruch Goldstein hanging in his own living room.
Israeli minister: Use of nuclear weapons against Gaza a possibility
An estimated four million Jews were murdered during the Holocaust and, therefore, no one should take lightly any talk about the danger of a new Holocaust, or, as Chris Hedges does, refer to the Nazis’ own term, «the final solution», without there being a real risk of a crime being committed which is comparable in both intent and scope.
However, the statement from Minister of Cultural Heritage Amihau Eliahu does not make it difficult. In a radio interview, the minister who also represents «Jewish Power” said that «nuclear weapons can be a way to solve the problem in Gaza».
Using nuclear weapons against Gaza means killing 2.2 million Palestinians in one stroke. That in itself involves killing quite exactly twice the number gassed to death by the German Nazis at Auschwitz.
Einstein and Arendt: Likud’s predecessor has «a strong resemblance to fascism and Nazism»
After Eliahu’s statement, several media have reported that Prime Minister Netanyahu has suspended him from the government. However, there is no constitutional arrangement in Israel that allows a prime minister to suspend a minister. A minister, on the other hand, can be fired, but Netanyahu has chosen not to do that. Firing the «Jewish Power» minister from the government would mean that his party would also leave the government, and it would weaken Netanyahu’s position vis-a-vis the Knesset, making him dependent on the support of rival Benny Gantz and his party, which just entered government as part of a common front in the wake of the Hamas attack on 7 October.
The fact that pragmatic party considerations make Israel’s prime minister choose to take in a party that is open for an ideology that Israel’s own electoral commission in 1988 described as «Nazi-like», and chooses to maintain the coalition even after a member of the government concretely and physically proposes to carry out a full-scale Holocaust against the Palestinians in Gaza, says a lot, also about the ideology of Likud and other mainstream parties in today’s Israel.
Likud’s predecessor was the Herut party. Herut, the party of former Prime Minister Menachim Begin, had its origins in the Zionist terrorist organisation Irgun which, in addition to carrying out the bombing of the offices of the British administration at the King David Hotel, also carried out the massacre of Palestinian civilians in the village of Deir Yassin during the 1948 war. The Deir Yassin massacre, which Begin, as head of the Irgun, vowed to «repeat everywhere», was the main reason why three-quarters of the Palestinian population in what was, from 1949, recognised by the UN as the State of Israel, fled. Without this flight, Israel would not have become a Jewish state in the sense that the state would have a Jewish majority. Therefore, in all the years since, Israel has refused the right of return to all who fled during the war in 1948.
However, Herut was not satisfied with having established a Jewish state in the parts of Palestine which in 1949 were recognised as Israel. Herut wanted the Jewish state to cover the entire former British mandate area of Palestine, including Jerusalem and the West Bank, which is consistently referred to as «Judea and Samaria» by this, eventually dominant, tendency within the Zionist movement. The goal of a Jewish state in all of Palestine can only be achieved by killing and/or expelling a majority of the Palestinians who currently live in Gaza and the West Bank.
Thus, we see that the ideology on which Prime Minister Netanyahu and his Likud party are based is not at all distant from the, according to Israel’s own electoral commission, «Nazi-like» ideology of the coalition partner «Jewish Power». Among those who saw this early on were the Jewish intellectuals Albert Einstein, Hannah Arendt and Sidney Cook. In a letter in the New York Times in 1948, they described Herut as «a political party closely akin in its organisation, methods, political philosophy and social appeal to the Nazi and Fascist parties.”
Conservative UK MP Crispin Blunt fears his colleagues are unaware of the legal risk they take by voicing support for Israel.
By demanding that 1.1 million people in the north of Gaza leave their homes, and by relentlessly bombing civilian homes, schools and hospitals, Israel is inarguably committing gross war crimes.
“That it happens after an attack by the Palestinian resistance group Hamas, which was indisputably also a war crime, is irrelevant. Israel is a state and is obliged to follow the international law of war under all circumstances”, says British MP Crispin Blunt in an October 21 CNN interview.
Complicity makes you equally guilty
Blunt, who represents the same conservative party as Prime Minister Rishi Sunak, emphasises as well that it is not only the Israeli leaders who must expect to be prosecuted for war crimes in the wake of the criminal war that is taking place against the people of Gaza. Political leaders in the United States, Great Britain and other Western countries who give unreserved support to Israel, despite the crimes being committed, become not only politically and morally, but also legally complicit. Blunt clarified this in an interview with Sky News on October 14.
«If you know that a party intends to commit a war crime – and the forced displacement of an entire population is a clear violation of one of the basic principles that govern international law and binds all states in this area, then you make yourself an accomplice. And as international law has developed in this area, being an accessory means that you are considered as guilty as the party who commits the crime,” Blunt explained.
Warns Norwegian politicians
Chairwoman of FOR, Marielle Leraand, has previously stated the same as Blunt. She emphasises that Blunt’s warning to his British colleagues can also be directed to Norwegian politicians who give verbal support to Israel while the state commits war crimes.
“There will be CONSEQUENCES after this, and if Peace and Justice (FOR) enters the Storting in autumn 2025, we will do everything we can to indict these war criminals and convict them of the crimes they are now committing, Leraand promises.
