Hands off Niger! – Nei til krig for uran!

Styret i Fred og Rettferdighet (FOR) fordømmer alle uttalelser fra Frankrike, USA og allierte statsledere i Vest-Afrika, som har pekt mot en mulig militærintervensjon i Niger etter militærkuppet for to uker siden. En intervensjon vil reelt være begrunnet med ønsket om fortsatt å kontrollere Nigers uranressurser, og ingenting tyder på at folket i Niger vil støtte det.

Selv om Niger formelt har hatt et slags flerpartidemokrati, har valgene blitt manipulert, og lederne, som den nylig avsatte presidenten Mohammed Bazoum, har jobbet for Frankrikes og Vestens interesser, ikke for folket i Niger. Derfor har militærkuppet fått bred folkelig støtte, noe som har kommet til uttrykk i store støttedemonstrasjoner, og blitt bekreftet i en meningsmåling utført for The Economist:

Image

Mens Vesten før, blant annet i Ukraina i 2014, har hyllet opptøyer mot folkevalgte politiske ledere, begrunnet med at disse på grunn av korrupsjon og avhengighet av [andre] stormakter hadde mistet tilliten i folket, snus nå retorikken til at «konstitusjonell orden» må gjenopprettes.

Mye av sabelraslingen de første dagene kom fra den regionale Vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS, som fortsatt domineres av Vesten-allierte ledere, men heldigvis har senatet i Nigeria avvist å støtte den planlagte intervensjonen. Nigeria er Nigers naboland i sør, det folkerikeste landet i Afrika, og den suverent sterkeste militærmakta i ECOWAS. Uten Nigerias deltakelse vil ingen ECOWAS-intervensjon kunne være reell. Frankrike og USA har imidlertid militærbaser i landet, og Frankrike har nektet å akseptere at de nye styresmaktene i Niger har avsluttet alle militære samarbeidsavtaler med Frankrike. Selv om det formelt skulle bli ECOWAS som organiserer den, vil en eventuell kommende intervensjon i Niger dermed reelt være en ny vestlig militærintervensjon.

De franske og amerikanske styrkene er i Niger offisielt for å bekjempe islamistiske terrorgrupper, men reelt handler det om å sikre uranforsyningene. Niger leverte i 2022 en fjerdedel av all uran til EU. Mest går til Frankrike, hvor rundt 2/3 av elektrisitetsproduksjonen kommer fra kjernekraft, og som i tillegg til å forsyne egne forbrukere, også vanligvis er en stor eksportør av strøm innad i Europa. Niger har imidlertid tjent svært lite på sitt avgjørende bidrag til sin tidligere koloniherres strømproduksjon. Under 20 prosent av Nigers befolkning har tilgang til strøm, mens store naturområder har blitt forurenset av radioaktivt støv fra urangruvene. Niger ligger på bunn av nesten alle utviklingsindikatorer, med skyhøy barnedødelighet, og, som resultat av dette, verdens høyeste samla fruktbarhetstall, og dermed verdens yngste og raskest voksende befolkning.

Vestens behov for å sikre uraneksporten vil være den reelle begrunnelsen for en eventuell intervensjon, uavhengig av hva den offisielt blir begrunnet med. For intervensjon i Niger vil ikke forhindre, men skape en humanitær katastrofe. Den kan også utvikle seg til en regional storkrig, ettersom Niger nye makthavere får støtte fra Mali, Burkina Faso og Guinea. Det vil skape et kaos som ikke vil svekke, men styrke IS og al-Qaida i regionen. Og «gjenopprettelse av konstitusjonell orden» vil ikke være gjenopprettelse av noe demokrati, hvor folket i Niger får styre seg selv og ta kontroll over egne ressurser. Det vil være det motsatte; gjeninnføring av reelt kolonistyre, med fortsatt plyndring av Nigers ressurser, til glede for franske strømselskaper, men på bekostning av mennesker og natur i Niger.

Spanish minister: Indict Netanyahu for war crimes! 

Spain’s social affairs minister asks his government to take the initiative to bring Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu before the ICC for war crimes. 

Spanish Social Minister, Ione Belerra

“We ask our partner that we, the Spanish government, bring Netanyahu before the ICC for war crimes,” writes Ione Belerra on X. Belerra, who is Minister of Social Affairs and represents the left-wing party Podemos, elaborates in a video message that she believes the court must investigate whether Netanyahu is in the process with carrying out a planned genocide in Gaza. 

Supports the demand 

Chairwoman of FOR, Marielle Leraand, fully supports the Spanish minister’s demand. 

“The latest – in a series of bombings of civilian targets in Gaza – was tonight’s bombing of people who had taken the call from Israel’s Defense Minister Yoav Gallant to flee south,” she writes on Facebook

Leraand points out that so far 71 people have been reported killed after Israeli airstrikes on Tuesday night, many of them women and children. The heaviest bombardments took place in three areas in the South of Gaza: Khan Younis, Rafah and Deir el-Balah. 

“First, Netanyahu asks those who live in the north of Gaza to flee to the south. But when they finally arrive, they are still bombed.”

Consequences for the Norwegian authorities 

Leraand emphasises that the responsibility for these war crimes taking place lies not only with Netanyahu and the Israeli government, but also with the United States, Norway and other Western countries that support Israel despite Israel’s repeated and continuing war crimes. She demands that Norway immediately cut trade with Israel and ensure that the partially state-owned Nammo factory in the USA does not continue to sell ammunition to Israel. 

Marielle Leraand, Chairperson Peace and Justice Association, Norway

“Those who now think that they will get away with these type of war crimes and crimes against humanity are wrong. 

“There will be consequences for this, and if Peace and Justice (FOR) enters the Storting in autumn 2025, we will do everything we can to indict these war criminals and convict them of the crimes they are now committing”, promises Marielle Leraand. 

Britisk granskning av politimetoder: Infiltratører undergraver demokratiet

En granskning viser at Londonpolitiet i mange år har brukt infiltratører som har
etablert langvarige relasjoner med medlemmer i maktkritiske grupper for å overvåke
og kontrollere disse. – Ingen grunn til å tro at UK er alene om slike metoder, sier
John Jones i FOR.

Matt Foot skriver i London Review of Books om hvordan en granskning av Londonpolitiets «Special Demonstration Squad», igangsatt i 2015, har avslørt arbeidsmetodene til agentene som ble sendt inn for å infiltrere såkalte «subversive» – undergravende – grupper. Granskningen beskriver blant annet hvordan infiltratørene ofte kunne etablere langvarige relasjoner med medlemmene i gruppene de infiltrerte.

Definisjonen av «undergravende grupper», var i utgangspunktet grupper som hadde til hensikt å styrteflerpartidemokratiet. I praksis viste det seg imidlertid at politiet infiltrerte grupper med helt motsatt hensikt, for eksempel School Children against the Nazis. Som Foot kommenterer, var den reelle hensikten aldri å kontre trusler mot demokratiet. I stedet viser granskningen at det var politiet selv som ble undergraverne.

— Det er ingen grunn til å tro at UK er alene om slike metoder, kommenterer John Jones, direktør i Networkers North South og styremedlem i FOR.

I 2013 ble det avslørt at PST hadde brukte infiltratøren Christian Høibø for å skape avlede, forstyrre og diskreditere den norske antiglobaliserings- og antikrigsbevegelsen. EOS-utvalget, som skal ha oppsyn med de hemmelige tjenestene, fant imidlertid ikke grunn til å kritisere PST for bruken av Høibø som infiltratør, og provokatør. Høibø er den eneste som har stått fram i offentligheten som infiltratør i Norge, men EOS-utvalgets kommentar gir ingen grunn til å anta at han er den eneste som har hatt eller har en slik jobb.

Hundrevis av flyktninger omkommet – Hva tenker vi på?

Styreleder i FOR, Marielle Leraand, har skrevet en kommentar til skipsforliset utenfor Hellas
for to uker siden, hvor flere hundre flykninger druknet (tidligere publisert på hennes
Facebookside).

«Hva tenker jeg på?
Jeg tenker på de 100 barna som satt under dekk sammen med sine mødre.
Redselen – vissheten om at det var ingen som hørte
Ingen som ville kunne redde dem.
Og jeg tenker på:
Dette vil skje igjen 
Igjen.
For det finnes ikke en kollektiv politisk vilje til å redde dem.
De er tall, uten ansikt, uten navn.
Hykleriet i det å si: 
Å så forferdelig!
Men samtidig vite at det vil «skje» igjen.
Den såkalt «rødgrønne» regjeringa her hjemme på bjerget løfter ingen fingre, strekker ikke ut
en hånd, ber ikke om å få hjelpe med å bringe disse framtidige barna, deres mødre og fedre i
sikkerhet.
Europa, underkastet slavekontrakten, krigskontrakten Nato, har i tiår etter tiår drevet
krigføring mot land og folk som ikke har gjort Europa noe som helst.
Og så vil partiene som har sagt ja til deltakelse i disse krigene, ikke betale regninga når den
kommer.
Den regninga lot de 100 barn få betale.
Og nye liv vil ofres for vi slipper dem ikke inn på det enkle viset vi kunne –  med fly – med
trygge rutebåter.
Rettferdighet?
Hva har disse barna gjort?
Å anerkjenne deres rett på beskyttelse mot konsekvensene av våre,  USA, Norge og Natos
kriger?

Den innrømmelsen og politiske endringa kommer ikke av seg selv…
Den må du og jeg velge.
Og KREVE!
Stans krigene – ikke krigsflyktningene!»