Kategori: FOR Nyheter

Publisert

– Israel gjennomfører «den endelige løsninga»

– Vi må forstå at de mener alvor når sier de skal utslette Gaza, at Vestbredden er neste, og at Al-Aqsa-moskeen skal rives, skriver den prisbelønte journalisten Chris Hedges.

English Version

Til tross for at over 10 000 palestinere, blant dem over 4 000 barn, til nå er drept i Israels hemningsløse bombing av sivile mål på Gaza, vekker det fortsatt reaksjoner i Norge å beskrive Israel som en Nazi-stat, slik det blir beskrevet i denne artikkelen her på FORs nettside. Chris Hedges, som tidligere i femten år var byråsjef i Midtøstenkontoret til New York Times, og som var med i teamet som vant Pulitzer-prisen i 2002, nøler derimot ikke med å påpeke det samme.

– Det har alltid vært en strømning av jødisk fascisme innen det sionistiske prosjektet. Nå har denne strømninga tatt kontroll over den jødiske staten, skriver han.

Den storisraelske visjonen

I innlegget beskriver Hedges visjonen for den sittende israelske regjeringa slik:

Målet er et «rent» Israel, renset for palestinsk forurensning. Gaza skal bli en folketom ødemark. Palestinerne i Gaza vil enten bli drept eller tvunget inn i flyktningleire på andre siden av grensa i Eygpt. Messiansk renselse vil finne sted I det palestinerne blir drevet ut. Jødiske ekstremister ber om riving av al-Aqsamoskeen, den tredje viktigste helligdommen for muslimer. […] Moskeen skal erstattes med et «tredje» jødisk tempel, en handling som vil sette fyr på hele den muslimske verden. Vestbredden, som de omtaler som Judea og Samaria, vil bli formelt annektert av Israel.

Den israelske regjeringskoalisjonen

Den israelske regjeringa som satt fram til 7. oktober, var en koalisjonsregjering mellom Benjamin Netanjahus tradisjonelle høyreparti Likud, de to religiøs-konservative partiene Shas og Forente Torah-Jødedom, og tre høyreekstreme partier. Noam er først og fremst ultrakonservativt, fokusert på kampen mot LGBTQI-rettigheter, mens de to andre Det religiøse sionistpartiet og Otzma Yehudit (Jødisk Makt) av engelsk Wikipedia beskrevet som anti-arabiske og tilhengere av «Jewish supremacy». Fra 13 oktober gikk også partiet Nasjonal Enhet, ledet av tidligere statsminister Benny Ganz, inn i regjeringa. Benny Ganz er på det personlige planet Benjamin Netanjahus politiske rival, men politisk, i forhold til politisk løsning overfor palestinerne, står Nasjonal Enhet for nøyaktig samme linje som Likud, som tilhengere av anneksjon av bosettingene og Jordandalen på den okkuperte Vestbredden, og dermed også som motstandere av noen tostatsløsning.

Israels valgkommisjon i 1988: «Nazi-lignende ideologi»

«Jødisk Makt» regner seg selv som et direkte etterfølgerparti til partiet Kach. Den israelske valgkommisjonen gikk i 1988 inn for å forby partiet, med den begrunnelsen at partiet sto for en «nazi-lignende ideologi».

Kach ble imidlertid først forbudt i 1994, etter at et av partiets medlemmer, Baruch Goldstein, gjennomførte en massakre på palestinere som ba i en moske i Hebron. Det at «Jødisk Makt»-leder Itamar Ben-Gvir, som selv var medlem av Kach i sin ungdom, fortsatt stiller seg fullt og helt bak Kachs folkemorderiske, «nazi-lignedende» ideologi, understrekes av det faktum at han har hatt et stort fotografi av Baruch Goldstein hengende i sin egen stue.

Israelsk minister: Bruk av atomvåpen mot Gaza en mulighet

Anslagsvis fire millioner jøder ble myrdet under Holocaust, og ingen bør derfor lettvint snakke om at faren for nytt Holocaust, eller som Chris Hedges gjør, referere til nazistenes egen betegnelse, «den endelige løsninga», uten at det er snakk om reell fare for at det blir begått en forbrytelse som både i intensjon og omfang er sammenlignbar.

Uttalelsen fra kulturarvsminister Amihau Eliahu gjør det imidlertid ikke vanskelig. I et radiointervju sa ministeren som også representerer «Jødisk Makt» at “atomvåpen kan være en måte å løse problemet på Gaza».

Bruk av atomvåpen mot Gaza innebærer altså å drepe 2,2 millioner palestinere i ett slag. Det innebærer i seg selv å drepe ganske nøyaktig dobbelt så mange som antallet som ble gasset i hjel av de tyske nazistene i Auschwitz.

Einstein og Arendt: Likuds forgjenger har «sterk likhet til fascisme og nazisme»

Etter Eliahus uttalelse, har flere medier meldt at statsminister Netanjahu har suspendert ham fra regjeringa. Det finnes imidlertid ingen konstitusjonell ordning i Israel som tillater en statsminister å suspendere en minister. En minister kan derimot bli sparket, men det har Netanjahu valgt å ikke gjøre. Å sparke ministeren fra «Jødisk Makt» fra regjeringa ville betydd at partiet hans også ville forlatt regjeringa, og det ville svekket Netanjahus posisjon overfor nasjonalforsamlinga Knesset, og gjort ham avhengig av støtte fra rivalen Benny Gantz og hans parti, som bare gikk inn i regjering som del av en felles front i kjølvannet av Hamasangrepet 7. oktober.

Det at partitaktiske betraktninger gjør at Israels statsminister velger å ta inn et parti som åpent står for en ideologi som Israels egen valgkommisjon i 1988 har beskrevet som «Nazi-lignende», og velger å opprettholde koalisjonen også etter at et medlem i regjeringa helt konkret og fysisk foreslår å gjennomføre et fullskalas Holocaust mot palestinerne på Gaza, forteller mye, også om ideologien til Likud og andre hovedstrømspartier i dagens Israel.

Likuds forgjenger var partiet Herut. Herut, partiet til tidligere statsminister Menachim Begin, hadde sitt utspring i den sionistiske terrororganisasjonen Irgun, som i tillegg til å gjennomføre bombeattentatet mot kontorene til den britiske administrasjonen på King David Hotell, også gjennomførte massakren på sivile palestinere i landsbyen Deir Yassin under krigen i 1948. Deir Yassin-massakren, som Begin, som leder av Irgun, lovte å «gjenta overalt», var hovedårsaken til at tre fjerdedeler av den palestinske befolkninga i det som fra 1949 ble anerkjent i FN som staten Israel, flyktet. Uten denne flukten, ville Israel ikke blitt en jødisk stat i den forstand at staten ville hatt et jødisk flertall. Derfor har Israel i alle år senere nektet alle som flyktet under krigen i 1948 å returnere.

Herut var imidlertid ikke tilfreds med å ha etablert en jødisk stat i de delene av Palestina som i 1949 ble anerkjent som Israel. Herut ønsket at den jødiske staten skulle dekke hele det tidligere britiske mandatområdet Palestina, inkludert Jerusalem og Vestbredden, som konsistent omtales som «Judea og Samaria» av denne, etter hvert dominerende, tendensen innen den sionistiske bevegelsen. Målet om en jødisk stat i hele Palestina, kan bare oppnås ved å drepe og/eller fordrive et flertall av palestinerne som i dag bor i Gaza og på Vestbredden.

Vi ser dermed at ideologien som statsminister Netanjahu og hans Likudparti bygger på, slett ikke står fjernt fra den, ifølge Israels egen valgkommisjon, «nazi-ligndende», ideologien til koalisjonspartneren «Jødisk Makt».Blant de som tidlig så dette, var de jødiske intellektuelle Albert Einstein, Hannah Arendt og Sidney Cook. I et brev i New York Times i 1948, beskriver de Herut som «et parti som i sin organisasjon, metoder, politisk filosofi og sosiale appell, er svært nær nazistiske og fascistiske partier».

Publisert

Faktisk.no sprer israelsk desinformasjon

Ved blant annet å gjengi et fabrikkert israelsk lydopptak som ekte bevis, bidrar Faktisk.no til å skape en falsk uklarhet rundt hva som skjedde da Israel bombet al-Ahli-sykehuset på Gaza tirsdag kveld. 

English Version

«Israel mener å ha bevis for at det er grupperingen Palestinian Islamic Jihad (PIJ) som står bak, og har publisert et lydopptak av det Israel sier er en samtale mellom Hamas-ledere som bekrefter at skadene skyldes en mislykket oppskyting fra gruppa.»  Slik starter Faktisk.no artikkelen som utgir seg å være en objektiv oppsummering av fakta rundt hva som skjedde da al-Ahli-sykehuset på Gaza. 

Hamasfolk som ikke kan ordentlig arabisk? 

Det Faktisk-artikkelen unnlater å nevne, er at ingen av de to i lydopptaket snakker bra nok arabisk til å ha kunnet ha arabisk som morsmål. Dette bekreftes av de uavhengige ekspertene som britiske Channel 4 ba vurdere lydopptaket, etter at en rekke arabisktalende kommentatorer, blant andre «Syrian girl», hadde kommentert dette sarkastisk i sosiale medier. 

Hadde bevisene for at lydopptaket er fabrikkert blitt presentert for leserne, hadde ikke bare ett av bevisene for at det ikke var Israel som sto bak blitt borte. Et slikt bevis innebærer ikke bare en feiltolkning av en gitt hendelse, det kaster også lys over Israels motiver. En stat som aktivt fabrikkerer falske beviser som legges ut for verdenspressen, har åpenbart ikke edle hensikter, og har åpenbart noe å skjule. Fabrikkeringen er dermed i seg selv et sterkt bevis for Israels skyld. Samtidig undermineres også troverdigheten til de øvrige bevisene Israel har lagt fram.

Inkompetanse eller politisk manipulasjon?   

Det er grunn til å stille spørsmål ved om Faktisk.no-journalistene virkelig ikke har kjent til bevisene for at lydopptaket er falsifisert da de skrev artikkelen, gitt at den ble produsert flere timer etter at Channel 4 og andre hadde påpekt dette. I beste fall vitner det om lav journalistisk kompetanse i redaksjonen, men like sannsynlig er det en bevisst utelatelse.

Faktisk.no-artikkelen har en form som utgir seg for å være nøytral og objektiv, men også i den øvrige bevispresentasjonen er i realiteten tendensiøst proisraelsk. I analysen av hva bilder av rakettnedslaget på sykehusområdet viser og ikke viser, gjengis en rekke eksperter, men den eneste som uttaler seg kategorisk er oberstløytnant og forsker ved Krigsskolen,Trygve Johannes Smidtsom «mener det kan utelukkes at skadene etter eksplosjonen skyldes et israelsk flyangrep».

Det artikkelen også utelater, er en analyse av i hvilken grad de fysiske bevisene stemmer overens med den israelske fortellinga om hvor den angivelige raketten fra Islamsk Jihad skal ha kommet fra. Det har derimot Channel 4 gjort, og de konkluderer med at fortellingen om at Islamsk Jihad skjøt en rakett fra kirkegården bak sykehuset, er fysisk uforenlig med bildebevisene.

Israels motiv for å bombe sykehuset

Det Faktisk.no-artikkelen også utelater, er andre bevis knyttet til omstendighetene rundt angrepet. Rett nok nevnes det som del av bakgrunninformasjonen tidlig i artikkelen at «Sykehuset er ett av 22 sykehus nord i Gaza som ifølge WHO har fått beskjed fra Israel om å evakuere». Dette er ikke bare viktig for å kunne bekrefte at det var Israel som sto bak bombeangrepet. Det er også helt sentralt i vurderinga av om bombinga skjedde ved et uhell, mens målet i utgangspunktet var noe annet, eller om det var med hensikt at sykehuset ble bombet. Det at det var med hensikt, vil være helt sentralt for aktor i en framtidig krigsforbrytertiltale mot Israels politiske og militære ledere. 

Faktisk.no-artikkelen nevner ikke at Israel også tidligere i denne krigsoperasjonen har bombet sykehus, i tillegg til FN-skoler og andre sivile bygninger, og nevner ikke at Israel har krevd at alle de 1,1 millioner sivile i Nord-Gaza forlater området. Motivet for dette, er åpenbart at Israel da vil kunne smadre alt og alle som er igjen, for deretter relativt lett å kunne okkupere ruinene. Det målet blir det derimot vanskelig å nå dersom de sivile kan søke trygghet på sykehusområder og andre sivile installasjoner som ut fra Genevekonvensjonene er off-limit som bombemål.

Netanyahu-rådgiver hyllet bombeangrepet

Det at mange i Israel ser det å bombe et palestinsk sykehus som helt legitimt, kom til uttrykk kort tid etter bombeangrepet i en tweet fra Hananya Naftali, som er rådgiver for statsminister Benjamin Netanyahu, og en yndet taler og intervjuobjekt blant norske Israelvenner. Før de voldsomme reaksjonene i Midtøsten skapte behov for en alternativ fortelling, gikk Naftali freidig ut og påsto at sykehuset var blitt bombet av Israel fordi det var en Hamasbase der. Selv om Naftali i ettertid har søkt å bortforklare tweeten som raskt ble slettet ved at han bare forholdt seg til mediemeldinger, stemmer ikke dette. Ingen medier meldte på det tidspunktet at Hamas hadde hatt noen base på sykehusområdet. Selv om alle, inkludert Naftali selv, er enige om at denne tweeten ikke beskriver det som skjedde, er den likevel relevant i en helhetlig bevisvurdering. Ved siden av det fabrikkerte lydopptaket illustrerer det hvordan folk i og nær Netanyahus administrasjon ikke engang forsøker seg på å forholde seg til sannheten. En analyseartikkel som ikke gjør en slik kildekritisk vurdering, er verken balansert eller objektiv.   

Publisert

Hvorfor tapte venstresida skolevalget?


Reality check: Er det et godt tegn at Rødt og SVs stortingsrepresentanter er blitt så populære i mainstream-media? Hva med å stå for standpunkter som blir bannlyst av krigsprofitørene? spør styreleder i FOR, Marielle Leraand.

English Version

Denne kommentaren til skolevalgsresultatet ble først publisert på hennes Facebookside.

Cut the crap!

Klassekampen ser ut til å ha konkludert: FpU-leder Simen Velle er «Kongen i skolegården» (heter det på avisas forside). Han er stor på TikTok, og ja, jeg tror absolutt at TikTok er viktig for de unge.

Men kan det være at forklaringa går dypere enn det? Det er mange unge menn (og kvinner) som faller for typer som Andrew Tate; de ser opp til de som våger å tale alt det politisk korrekte som de er så dritlei av midt imot.

Og i stedet for å henge ut disse unge mennene (og kvinnene) som en dag blir voksne, så kan man heller spørre seg: hvilken jobb har venstresida gjort for å mobilisere til noe annet enn en tiltakende nedsløvende apati blant unge de siste tiårene?

Ja, hva mobiliserer venstresida på egentlig?

De skoleflinke? De som «sier det riktige» for å høste anerkjennelse innafor slik samfunnet er i dag og som skal sørge for at samfunnet ikke endres nevneverdig?

For de som har glemt det: Venstresida – på sitt historisk beste – har vært bevegelser som har vært RÅE, modige, sprengt grenser for hva man har «lov til å si» og «lov til å gjøre».
«Tvers gjennom lov til seier!» DET var mottoet da arbeiderbevegelsen og venstresida var en revolusjonær bevegelse.

Men hva heter det i dag?

Det er plusser og minuser innafor det «politisk korrekte» sosialdemokratiet som man finner i offentligheten. Enkeltindivider som står fram som krenka, alle skal vi «føle på» hva vi «er» eller «trenger». Individualismen er enorm og ofte forflata til noe overfadisk som blir gjort om til det viktigste i verden.

Ikke rart at ungdommer (eller gamle) ikke ser vitsen i å stemme det ene eller det andre.

For gjelder det noe spesielt egentlig?
Hva da?
Er det noe som står på spill?

Det later ofte til at man starter et hvert utspill med en forsikring om at man må unngå å bli hengt ut.

Ja, Gud forby å bli hengt ut – det er det verste som kan skje!

Når man så må «balansere budskapet» opp og ned og herfra-til-månen; foreslå «de små, men viktige kutt og pluss og minus på budsjettene…

Ja, et sosialdemokratisk uttalelsesmønster, som ofte glipper for mange; for hva SIER de egentlig?
Er det noe?
Er det egentlig noe spesielt de skal forandre på?
En gang i 2040 eller?
Sette ned et utvalg først?

Lakmustesten på apatien kan tydelig ses:
Rødt og SVs Stortingsrepresentanter er blitt så populære i mainstreamen at VG, NRK og Dagbladets redaksjoner at de har glidd inn og forbi AP allerede blant de som koses mest med.

Altså, reality-check: Er dette et GODT tegn?

Hvis venstresida bare har noen små plusser og minuser å hive inn i valgkampen.

Ingen substansielle digre forskjeller som sprenger en grense mellom høyre- og venstresida og som ALLE kan se.

Og, ja, kanskje særlig de unge; men også de eldre, vi slutter å lytte, det blir en underholdning hvor de som kan si noe litt morsomt eller slående kanskje greier å vekke oss et bittelite øyeblikk…

Og mediene roser, ler med og stemmer opp og ned.
Igjen og igjen.

Underholdning.
Konkurranse; terningkast 2? 5?
Haha…

Medier, eid og styrt av kapitalister og bekjentskapskretser som forsvarer det bestående systemet.

Selvsagt.

Men skal venstresida fremdeles gå i front for å endre samfunnet så man for pokker våge å mene og gjøre noe mer!

Våge å være gneldrebikker, få nedsettende karakteristikker klistra i panna, bli latterligjort. Ikke hoppe rundt i sirkuset for å bli «likt» eller få ros av av flest mulig nøye medie- utplukkede «eksperter»!

Hva med å stå for standpunkter som blir bannlyst av kapitalistene og krigsprofitørene?

Men det er selvsagt behagelig innafor andedammen, og jeg ser lite tegn på at venstresidas partier har tenkt seg ut av den.
Snarere tvert imot ser det ut for at de som trives like godt der som andre, er venstresida, og det merker folk, og ungdommen er ikke så dumme at de ikke får det med seg når de leter etter politikere som vil noe mer, noe annet, noe å strekke seg etter.

Og hvordan ble det slik?

Jo, av den enkle grunnen at «venstresida» i dagens NATO-land, og da særlig i land som klistrer oss tett på USA og NATOs kriger, faktisk har forlatt den prioriteringa som tidligere tiders venstreside har hatt: innenrikspolitikk dreier seg om hvordan vi skal leve. Utenrikspolitikk handler OM vi i det hele tatt skal leve.

Det betyr at utenrikspolitkk, og da kampen mot krig i særdeleshet, er noe som ikke kan nedprioriteres.

Varisjonene innenrikspolitisk er også så små at folk ofte gjesper seg gjennom dem.

Og ja, jeg vet mange vil skrike opp nå: men hva med….!!??
Du tar feil… for… vi mener jo…!!

Ja, venstresida foreslår noen små endringer i budsjettene. Men de store samfunnsomveltende samtalene tar de ikke lenger.

De samtalene og den organiseringa som utgjorde selve grunnlaget for de revolusjonære bevegelsene som ble store og som faktisk fikk stansa første verdenskrig og forandra verden den gang til det bedre.

Men venstresida i Norge minner ikke befolkninga på dette lenger.
Nå er det knapt en sjel som tør å nevne at det var de revolusjonære på begge sider av krigen som greide å stanse 1. verdenskrig.
Hadde krigsmotstanderne føyd seg inn i rekka av sosialdemokrater og støtta opp om krigsbevilgninger, så hadde krigen fortsatt å rase.

Så hva gjør vi i dag i 2023?

Skal vi våge å bli like upopulære blant makthaverne som det bolsjevikene og spartakistene i Tyskland var under 1.verdenskrig?

Eller er det for komfortabelt å være «innafor»?

Det har det bestandig vært.

Og denne gangen gjelder det som da:
Det dreier seg om å stanse en pågende krig mellom stormakter hvor hundretusener dør på slagmarken, og hvor det denne gangen kan ende i et stort «smell» for hele menneskeheten.

Så da kan man spørre seg: hva er mest behagelig:
– Vente på «smellet» eller bli med på å stanse krigen og bygge opp en reell venstreside igjen?»

Publisert

Why did the left lose the school election?

Reality check: Is it a good sign that Rødt and SV’s parliamentary representatives have become so popular in the mainstream media? What about standing for positions that are banned by the war profiteers? asks the chairman of FOR, Marielle Leraand. 

This comment on the school election result was first published on her Facebook page.

Cut the crap! 

Klassekampen seems to have concluded: FpU leader Simen Velle is the «King of the schoolyard» (according to the newspaper’s front page). He’s popular on TikTok, and yes, I absolutely believe that TikTok is important for the younger generation. 

But could it be that the explanation goes deeper than that? There are many young men (and women) who fall for people like Andrew Tate; they look up to those who dare to challenge all the politically correct things they are so sick of.

And instead of hanging out these young men (and women) who will one day become adults, one could ask: what has the left done to mobilise anything else but an increasingly dull apathy among young people in recent decades? 

Yes, what is the left actually mobilising? 

The school elite? Those who «say the right thing» to gain recognition within today’s society and who will ensure that society does not significantly change?

For those who have forgotten: The Left – at its historical best – have been movements that have been FEARLESS, courageous, pushed the boundaries of what we are «allowed to say» and «allowed to do». 

“Straight through law to victory!» THAT was the motto when the labor movement and the left were revolutionary movements. 

But what is it called today?

There are positives and negatives within the «politically correct» social democracy that we have today. Individuals who declare themselves to be offended, we must all «feel» what we «are» or «need». Individualism is enormous and often flattened into something superficial that is turned into the most important thing in the world.

No wonder young people (or old people) don’t see the point in voting one way or the other. 

Because does it really apply to anything special? 

What? 

Is there something at stake?

It often seems that you start every move only after ensuring it won’t lead to controversy.

Yes, God forbid controversy – that’s the worst thing that can happen! 

When you then have to «balance the message» up and down and from here-to-the-moon; propose «the small but important” cuts and pluses and minuses on the budgets… 

Yes, a social democratic statement pattern, which many often miss; because what are they actually SAYING? 

Is it anything? 

Is there really anything in particular they would change? 

Sometime in 2040 perhaps? 

Select a committee first?

The litmus test of apathy is clear: 

Rødt and SV’s parliamentary representatives have become so popular in the mainstream that VG, NRK and Dagbladet’s editorial staff have slipped into and past AP already among those they are most comfortable with. 

So, reality check: Is this a GOOD sign? 

If the left only has a few small positives and negatives to heave into the election campaign?

No substantial, important differences that detonates a border between the right and the left and that EVERYONE can see? 

And, yes, perhaps especially the young; but also the elderly, we stop listening, it becomes entertainment where those who can say something a little funny or striking might manage to wake us up for a short moment… 

And the media praises, laughs along and votes up and down. 

Rinse and repeat.

Entertainment. 

Competition; 2 stars? 5? 

Haha… 

Media, owned and controlled by capitalists and circles of acquaintances who defend the existing system. 

Of course. 

But the left should still be in the forefront to change society so that you dare to think and do something more! 

Dare to grumble, be labeled a troublemaker, be ridiculed. Don’t jump around in the circus to be «liked» or praised by as many carefully selected media «experts» as possible! 

What about standing for positions that are banned by the capitalists and war profiteers? 

But of course it is comfortable inside the duck pond, and I see little sign that the parties on the left have thought their way out of it.
On the contrary, the left seem as comfortable there as any of the others, and people notice that, and the youth are not so stupid that they don’t get it when they look for politicians who want something more, something different, something to reach for.

And how did that happen? 

Yes, for the simple reason that the «left» in today’s NATO countries, and especially in countries that cling closely to the US and NATO’s wars, have actually abandoned the priority that the left had in the past: domestic politics decides how we live. Foreign policy is about IF we are going to live at all. 

This means that foreign policy, and the struggle against war in particular, is something that cannot be de-prioritised. 

The variations in domestic politics are also so small that people often yawn through them. 

And yes, I know many will scream now: but what about….!!?? 

You are wrong… because… but we mean…!! 

Yes, the left side proposes some small changes in the budgets. But they no longer engage in the big, society-changing conversations. 

The conversations and the organizations that formed the very basis for the revolutionary movements that became large and that actually stopped the First World War and changed the world at that time for the better. 

But the left in Norway does not remind the citizens of this any longer. Now there is hardly a soul who dares to mention that it was the revolutionaries on both sides of the war who managed to stop the First World War. 

If the opponents of the war had joined the ranks of social democrats and supported war appropriations, then the war would have continued to rage. 

So what are we doing today in 2023? 

Should we dare to become as unpopular among those in power as the Bolsheviks and Spartacists in Germany were during the First World War? 

Or is it too comfortable to be «inside»? 

It has always been that way. 

And this time it applies as then: 

It is about stopping an ongoing war between great powers where hundreds of thousands die on the battlefield, and where this time it could end in a big «bang» for all of humanity.

So then you can ask yourself, what is more comfortable: – Waiting for the «bang» or joining in to stop the war and build up a real left again? 

Publisert

Ungarns statsminister: – Ukrainerne lider fra vestlig støtte

Pentagon krever at Ukraina ofrer færre dyre droner og flere menn i krigen mot Russland. – Ukrainerne lider som følge av de vestlige våpenleveransene, sier Ungarns statsminister.

undefined

Washington Post melder at Pentagon begynner å bli utålmodig med at Ukraina forbruker så mange dyre droner i krigen. De vil at Ukraina skal forbruke færre droner, og flere menn. Utdraget under illustrerer hvor liten verdi USA og NATO tillegger livene til de samme ukrainerne som de hevder å ville hjelpe.

Image

FOR våpenvile

Partiene på Stortinget fortsetter å støtte opp om NATOs krigsstrategi mot Russland, sist med vedtaket om å sende norske F16-fly til Ukraina. FOR støtter derimot Ungarns statsminister Viktor Orban i synet på hvordan konflikten må avsluttes: 

“This strategy will not bring victory. I call for an immediate ceasefire because Ukrainians suffer from Western support”.

Orban er alene om å si dette blant statslederne i NATO, og Belgias tidligere statsminister Guy Verhofstadt omtaler Orban åpent som en forræder. Orban står i mange politiske spørsmål langt til høyre, men i denne saken sier han det samme som det overveldende flertallet av statsledere i land utenfor Vesten, blant andre de sosialdemokratiske presidentene i Mexico, Colombia, Brasil og Sør-Afrika.

Publisert

Faktisk.no spreads Israeli disinformation

By, among other things, accepting a fabricated Israeli audio recording as real evidence, Faktisk.no contributes to creating a false lack of clarity around what happened when Israel bombed the al-Ahli hospital in Gaza on Tuesday evening. 

Map detail of Northern Gaza

«Israel says it has proof that the group Palestinian Islamic Jihad (PIJ) is behind it, and has published an audio recording of what Israel says is a conversation between Hamas leaders who confirm that the damage is due to a failed launch from the group.» This is how the Faktisk.no article begins, which purports to be an objective summary of the facts surrounding what happened at the al-Ahli hospital in Gaza. 

Hamas members who don’t speak proper Arabic? 

What the Faktisk article fails to mention is that neither of the two in the audio recording speak Arabic well enough to have had Arabic as their mother tongue. This is confirmed by the independent experts that Britain’s Channel 4 asked to assess the audio recording, after a number of Arabic-speaking commentators, including «Syrian girl», made sarcastic comments about this in social media.

Had the evidence that the audio recording is fake been presented to the readers, it is not just one piece of evidence in Israel’s favour that would have disappeared. Such evidence not only involves a misinterpretation of a given event, it also sheds light on Israel’s motives. A state that actively fabricates false evidence and then releases it to the world press, clearly does not have noble intentions, and clearly has something to hide. The fabrication is thus in itself strong evidence of Israel’s guilt. At the same time, the credibility of the other evidence Israel has presented is also undermined. 

Incompetence or political manipulation? 

There is reason to question whether the Faktisk.no journalists actually did not know the evidence that the audio recording is falsified when they wrote the article, given that it was published several hours after Channel 4 and others had pointed this out. At best, it reveals low journalistic competence in the editorial staff, but it is just as likely a deliberate omission. 

The Faktisk.no article has a form that is ostensibly neutral and objective, but this and the rest of the evidence presentation is in reality tendentially pro-Israel. In the analysis of what images of the rocket impact on the hospital area show and do not show, a number of experts are cited, but the only one who speaks categorically is Lieutenant Colonel and researcher at the Norwegian Military Academy, Trygve Johannes Smidt, who «believes that it can be ruled out that the damage after the explosion is due to an Israeli air strike ». 

What the article also omits is an analysis of the extent to which the physical evidence agrees with the Israeli narrative about where the alleged rocket from Islamic Jihad is supposed to have come from. Channel 4 has done such an analysis, however, and they conclude that the narrative that Islamic Jihad fired a rocket from the cemetery behind the hospital is physically incompatible with the photographic evidence. 

Israel’s motive for bombing the hospital 

The Faktisk.no article also leaves out other evidence related to the circumstances surrounding the attack. As part of the background information presented at the beginning of the article, it is indeed mentioned that «The hospital is one of 22 hospitals in the north of Gaza which, according to the WHO, have been told by Israel to evacuate». This is not only important to be able to confirm that Israel was behind the bombing. It is also central to the assessment of whether the bombing occurred by accident, if the target was initially something else, or whether the hospital was deliberately bombed. The fact that it was intentional will be central to the prosecutor in a future war crimes indictment against Israel’s political and military leaders. 

The Faktisk.no article does not mention that Israel bombed hospitals previously in this war operation, in addition to UN schools and other civilian buildings, and does not mention that Israel has demanded that all the 1.1 million civilians in northern Gaza leave the area . The motive for this is obviously that Israel will then be able to smash everything and everyone that is left, and then be able to occupy the ruins relatively easily. This goal will be difficult to achieve, however, if civilians can seek safety in hospital areas and other civilian installations which, according to the Geneva Conventions, are off-limits as bomb targets. 

Netanyahu adviser praised the bombing 

The fact that many in Israel see bombing a Palestinian hospital as completely legitimate was expressed shortly after the bombing in a tweet from Hananya Naftali, who is an adviser to Prime Minister Benjamin Netanyahu, and a favourite speaker and interviewee among Norwegian friends of Israel. Before the violent reactions in the Middle East created the need for an alternative narrative, Naftali came out boldly and claimed that the hospital had been bombed by Israel because there was a Hamas base there. 

Naftali subsequently sought to explain away the tweet, which was quickly deleted, by saying that he was only referring to media reports. But this is not true. No media reported at the time that Hamas had any base in the hospital area. Although everyone, including Naftali himself, agrees that this tweet does not describe what happened, it is nevertheless relevant in an overall evidence assessment. Alongside the fabricated audio recording, it illustrates how people in and close to Netanyahu’s administration do not even attempt to deal with the truth. An analysis that does not make such a critical assessment of sources is neither balanced nor objective. 

Netanyahu's aid's tweet admitting Israeli Air Force bombed Gaza hospital.
Publisert

Hands off Niger! – Nei til krig for uran!

Styret i Fred og Rettferdighet (FOR) fordømmer alle uttalelser fra Frankrike, USA og allierte statsledere i Vest-Afrika, som har pekt mot en mulig militærintervensjon i Niger etter militærkuppet for to uker siden. En intervensjon vil reelt være begrunnet med ønsket om fortsatt å kontrollere Nigers uranressurser, og ingenting tyder på at folket i Niger vil støtte det.

Selv om Niger formelt har hatt et slags flerpartidemokrati, har valgene blitt manipulert, og lederne, som den nylig avsatte presidenten Mohammed Bazoum, har jobbet for Frankrikes og Vestens interesser, ikke for folket i Niger. Derfor har militærkuppet fått bred folkelig støtte, noe som har kommet til uttrykk i store støttedemonstrasjoner, og blitt bekreftet i en meningsmåling utført for The Economist:

Image

Mens Vesten før, blant annet i Ukraina i 2014, har hyllet opptøyer mot folkevalgte politiske ledere, begrunnet med at disse på grunn av korrupsjon og avhengighet av [andre] stormakter hadde mistet tilliten i folket, snus nå retorikken til at «konstitusjonell orden» må gjenopprettes.

Mye av sabelraslingen de første dagene kom fra den regionale Vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS, som fortsatt domineres av Vesten-allierte ledere, men heldigvis har senatet i Nigeria avvist å støtte den planlagte intervensjonen. Nigeria er Nigers naboland i sør, det folkerikeste landet i Afrika, og den suverent sterkeste militærmakta i ECOWAS. Uten Nigerias deltakelse vil ingen ECOWAS-intervensjon kunne være reell. Frankrike og USA har imidlertid militærbaser i landet, og Frankrike har nektet å akseptere at de nye styresmaktene i Niger har avsluttet alle militære samarbeidsavtaler med Frankrike. Selv om det formelt skulle bli ECOWAS som organiserer den, vil en eventuell kommende intervensjon i Niger dermed reelt være en ny vestlig militærintervensjon.

De franske og amerikanske styrkene er i Niger offisielt for å bekjempe islamistiske terrorgrupper, men reelt handler det om å sikre uranforsyningene. Niger leverte i 2022 en fjerdedel av all uran til EU. Mest går til Frankrike, hvor rundt 2/3 av elektrisitetsproduksjonen kommer fra kjernekraft, og som i tillegg til å forsyne egne forbrukere, også vanligvis er en stor eksportør av strøm innad i Europa. Niger har imidlertid tjent svært lite på sitt avgjørende bidrag til sin tidligere koloniherres strømproduksjon. Under 20 prosent av Nigers befolkning har tilgang til strøm, mens store naturområder har blitt forurenset av radioaktivt støv fra urangruvene. Niger ligger på bunn av nesten alle utviklingsindikatorer, med skyhøy barnedødelighet, og, som resultat av dette, verdens høyeste samla fruktbarhetstall, og dermed verdens yngste og raskest voksende befolkning.

Vestens behov for å sikre uraneksporten vil være den reelle begrunnelsen for en eventuell intervensjon, uavhengig av hva den offisielt blir begrunnet med. For intervensjon i Niger vil ikke forhindre, men skape en humanitær katastrofe. Den kan også utvikle seg til en regional storkrig, ettersom Niger nye makthavere får støtte fra Mali, Burkina Faso og Guinea. Det vil skape et kaos som ikke vil svekke, men styrke IS og al-Qaida i regionen. Og «gjenopprettelse av konstitusjonell orden» vil ikke være gjenopprettelse av noe demokrati, hvor folket i Niger får styre seg selv og ta kontroll over egne ressurser. Det vil være det motsatte; gjeninnføring av reelt kolonistyre, med fortsatt plyndring av Nigers ressurser, til glede for franske strømselskaper, men på bekostning av mennesker og natur i Niger.

Publisert

Spanish minister: Indict Netanyahu for war crimes! 

Spain’s social affairs minister asks his government to take the initiative to bring Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu before the ICC for war crimes. 

Spanish Social Minister, Ione Belerra

“We ask our partner that we, the Spanish government, bring Netanyahu before the ICC for war crimes,” writes Ione Belerra on X. Belerra, who is Minister of Social Affairs and represents the left-wing party Podemos, elaborates in a video message that she believes the court must investigate whether Netanyahu is in the process with carrying out a planned genocide in Gaza. 

Supports the demand 

Chairwoman of FOR, Marielle Leraand, fully supports the Spanish minister’s demand. 

“The latest – in a series of bombings of civilian targets in Gaza – was tonight’s bombing of people who had taken the call from Israel’s Defense Minister Yoav Gallant to flee south,” she writes on Facebook. 

Leraand points out that so far 71 people have been reported killed after Israeli airstrikes on Tuesday night, many of them women and children. The heaviest bombardments took place in three areas in the South of Gaza: Khan Younis, Rafah and Deir el-Balah. 

“First, Netanyahu asks those who live in the north of Gaza to flee to the south. But when they finally arrive, they are still bombed.”

Consequences for the Norwegian authorities 

Leraand emphasises that the responsibility for these war crimes taking place lies not only with Netanyahu and the Israeli government, but also with the United States, Norway and other Western countries that support Israel despite Israel’s repeated and continuing war crimes. She demands that Norway immediately cut trade with Israel and ensure that the partially state-owned Nammo factory in the USA does not continue to sell ammunition to Israel. 

Marielle Leraand, Chairperson Peace and Justice Association, Norway

“Those who now think that they will get away with these type of war crimes and crimes against humanity are wrong. 

“There will be consequences for this, and if Peace and Justice (FOR) enters the Storting in autumn 2025, we will do everything we can to indict these war criminals and convict them of the crimes they are now committing”, promises Marielle Leraand. 

Publisert

Britisk granskning av politimetoder: Infiltratører undergraver demokratiet

En granskning viser at Londonpolitiet i mange år har brukt infiltratører som har
etablert langvarige relasjoner med medlemmer i maktkritiske grupper for å overvåke
og kontrollere disse. – Ingen grunn til å tro at UK er alene om slike metoder, sier
John Jones i FOR.

Matt Foot skriver i London Review of Books om hvordan en granskning av Londonpolitiets «Special Demonstration Squad», igangsatt i 2015, har avslørt arbeidsmetodene til agentene som ble sendt inn for å infiltrere såkalte «subversive» – undergravende – grupper. Granskningen beskriver blant annet hvordan infiltratørene ofte kunne etablere langvarige relasjoner med medlemmene i gruppene de infiltrerte.

Definisjonen av «undergravende grupper», var i utgangspunktet grupper som hadde til hensikt å styrteflerpartidemokratiet. I praksis viste det seg imidlertid at politiet infiltrerte grupper med helt motsatt hensikt, for eksempel School Children against the Nazis. Som Foot kommenterer, var den reelle hensikten aldri å kontre trusler mot demokratiet. I stedet viser granskningen at det var politiet selv som ble undergraverne.

— Det er ingen grunn til å tro at UK er alene om slike metoder, kommenterer John Jones, direktør i Networkers North South og styremedlem i FOR.

I 2013 ble det avslørt at PST hadde brukte infiltratøren Christian Høibø for å skape avlede, forstyrre og diskreditere den norske antiglobaliserings- og antikrigsbevegelsen. EOS-utvalget, som skal ha oppsyn med de hemmelige tjenestene, fant imidlertid ikke grunn til å kritisere PST for bruken av Høibø som infiltratør, og provokatør. Høibø er den eneste som har stått fram i offentligheten som infiltratør i Norge, men EOS-utvalgets kommentar gir ingen grunn til å anta at han er den eneste som har hatt eller har en slik jobb.

Publisert

Hundrevis av flyktninger omkommet – Hva tenker vi på?

Styreleder i FOR, Marielle Leraand, har skrevet en kommentar til skipsforliset utenfor Hellas
for to uker siden, hvor flere hundre flykninger druknet (tidligere publisert på hennes
Facebookside).

«Hva tenker jeg på?
Jeg tenker på de 100 barna som satt under dekk sammen med sine mødre.
Redselen – vissheten om at det var ingen som hørte
Ingen som ville kunne redde dem.
Og jeg tenker på:
Dette vil skje igjen 
Igjen.
For det finnes ikke en kollektiv politisk vilje til å redde dem.
De er tall, uten ansikt, uten navn.
Hykleriet i det å si: 
Å så forferdelig!
Men samtidig vite at det vil «skje» igjen.
Den såkalt «rødgrønne» regjeringa her hjemme på bjerget løfter ingen fingre, strekker ikke ut
en hånd, ber ikke om å få hjelpe med å bringe disse framtidige barna, deres mødre og fedre i
sikkerhet.
Europa, underkastet slavekontrakten, krigskontrakten Nato, har i tiår etter tiår drevet
krigføring mot land og folk som ikke har gjort Europa noe som helst.
Og så vil partiene som har sagt ja til deltakelse i disse krigene, ikke betale regninga når den
kommer.
Den regninga lot de 100 barn få betale.
Og nye liv vil ofres for vi slipper dem ikke inn på det enkle viset vi kunne –  med fly – med
trygge rutebåter.
Rettferdighet?
Hva har disse barna gjort?
Å anerkjenne deres rett på beskyttelse mot konsekvensene av våre,  USA, Norge og Natos
kriger?

Den innrømmelsen og politiske endringa kommer ikke av seg selv…
Den må du og jeg velge.
Og KREVE!
Stans krigene – ikke krigsflyktningene!»