– Isoler USA!

Marielle Leraand, Chairperson Peace and Justice Association, Norway

Fred og rettferdighet ser motstand mot våpen til Ukraina og vilje til å stanse Israels folkemord på Gaza som to sider av samme sak.

Det at støtte fra USA er tilstrekkelig til at Israel kan ture fram, henger sammen med USAs globale hegemoni. FOR-leder Marielle Leraand beskriver sammenhengen i en post på Facebook:

– USA blokkerer for at Israel kan stanses

Israel er eneste land i verden som i vårt århundre har fått lov til å stenge inne 2.3 millioner mennesker i en eneste stor konsentrasjonsleir, uten tilgang til strøm, vann og mat, og som sakte men sikkert vil tørste og sulte befolkninga ihjel.

Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe sykehus med kritisk skadde pasienter.

Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe FN-skoler, kirker, moskeer hvor titusener av flyktninger har søkt tilflukt.

Israel er eneste land i verden som får lov til å drepe og skade flere hundre FN-ansatte sykepleiere og leger.

Israel er det eneste landet i verden som får lov til å drepe flere titalls journalister.

Alt dette i løpet av i overkant av en måned.

Og hvorfor kan de gjøre det uten at noe skjer?

Svaret på det spørsmålet er enkelt:

USA

USA BLOKKERER for at Israel kan stanses.

Og når verdens desidert største krigsmakt blokkerer og sikrer fortsatt bombing og innestenging av et folk, ja, så bestemmer de at denne bombinga og dreping av innestengte barn skal fortsette.

Det store spørsmålet blir da:

Hvordan kan verdenssamfunnet stanse USA?

Hvordan:

Vel, det er de samme politiske verktøyene, som vi må ha overfor Israel.

Boikott, handelsblokade, kutte de militære og diplomatiske båndene; ja, gjøre alt vi kan for å isolere og peke på USA.

Våpen til Ukraina styrker USAs hegemoni

Marielle Leraands påpekning av USA må isoleres om palestinerne skal kunne reddes fra Israels folkemord, har direkte sammenheng med Fred og rettferdighets motstand mot å levere våpen til Ukraina.

FOR begrunner våpenmotstanden med at fortsatt krigføring ikke fører til annet enn at stadig flere tusener ofres på slagmarken til ingen nytte, og at forhandlinger er det som realistisk kan avslutte krigen. Men samtidig avviser FOR også at en eventuell ukrainsk militær seier med NATO-våpen ville vært et bidrag til å styrke folkeretten og dermed skape varig fred i verden.

Krigen i Ukraina startet fordi NATO har insistert på at Ukraina skal kunne bli med i alliansen. Denne insisteringen handler om at NATO-utvidelsen er ment for å kunne opprettholde og styrke USAs og Vestens hegemoni. Og det er altså det samme hegemoniet som gjør det mulig for Israel ture fram straffefritt i Gaza.

Støtt Palestina ved å stanse våpenleveransene til Ukraina!

Rødt og SV har søkt å bruke sin egen støtte til å sende våpen til krigen mot Russland i Ukraina som argument for Norge som stat også må reagere når det er en av våre allierte som angriper og okkuperer. De fleste palestinere og andre med bakgrunn fra Midtøsten eller andre land i den muslimske verden som FOR-aktivister har snakket med på Palestinademonstrasjoner, har derimot sett den samme sammenhengen som FOR framhever:

Det hjelper ikke å gi støtte til palestinerne i ord, om du samtidig gir støtte til fienden i handling. Og fienden er ikke bare Israel direkte. Det er USA. Og det å gi våpen til Ukraina er ikke å gi støtte til folket i Ukraina. Det er å gi støtte til USA, til at USA fortsatt skal være den dominerende supermakten i verden.

Derfor er det å arbeide politisk for en forhandlingsløsning på krigen i Ukraina, og mot flere norske våpen til Ukraina, den viktigste formen for solidaritet du kan bidra med for palestinerne på Gaza.

– Noen som faktisk støtter oss!

Dette uttaler palestinademonstranter til FOR-aktivister, som fort gikk tom for løpesedler med slagordet «Nei til våpen til Ukraina!» under demonstrasjon mot Israels krig mot Gaza.

Onsdag 18. og fredag 20. oktober arrangerte Palestinakomiteen demonstrasjon og markering foran Utenriksdepartementet i protest mot Norges passivitet i møte med Israels folkemorderiske angrep på palestinerne i Gaza. Senere på kvelden fredag arrangerte en gruppe aktivister med utspring i flere muslimske trossamfunn i Oslo en ny og enda bedre besøkt markering. Aktivister fra Fred og rettferdighet (FOR) deltok på alle de tre markeringene med løpesedler.

Foreningen Fred og Rettferdighet

De aller fleste som deltok i demonstrasjonene tok interessert imot FOR-løpesedlene, men da den siste og største demonstrasjonen startet var det få løpesedler igjen. For å sikre at det var de mest interesserte som skulle få de gjenværende løpesedlene, sluttet aktivistene å dele ut til alle. Istedenfor gikk de rundt og ropte ut budskapet «Er du interessert i informasjon om et nytt parti som sier NEI til våpen til Ukraina?» Dette førte umiddelbart til at flere kom opp og ville ha løpesedler. Noen unge menn ønsket å være med på å dele ut de få løpesedlene som var igjen, og dermed var det slutt.

Motsatt budskap fra Rødt og SV

Tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som holdt appell på Palestinakomiteens første demonstrasjon onsdag, kom med et helt annet budskap. Moxnes gjorde et poeng av at Rødt, som støtter norske våpenleveranser til Ukraina, krever at Norge ikke bare må reagere når det er en fiende av Vesten som bryter folkeretten. – Vi må også kreve at Norge protesterer når det er en av våre allierte som angriper og okkuperer, slik Israel gjør i Palestina, sa Moxnes, til dempet applaus.

Også SV-leder Kirsti Bergstø holdt appell på demonstrasjonen, og uttrykte støtte til kravene fra Palestinakomiteen om at Norge anerkjenner staten Palestina, ratifiserer FNs konvensjon mot apartheid og innfører boikott mot varer produsert i folkerettsstridige bosettinger på okkupert palestinsk jord. Bergstø nevnte ikke Ukrainakrigen i sin appell.

Ingen stortingspartier på palestinernes side

Selv om både Rødt og SV gir full støtte til Palestinakomiteens krav, var det tydelig på mottakelsen FOR-aktivistene fikk med sine løpesedler at mange palestinere og andre deltakere i demonstrasjonen med bakgrunn fra Midtøsten og andre muslimske land likevel ikke oppfatter at noen av de nåværende stortingspartiene er på deres side. For selv om Rødt og SV uttrykker støtte til den palestinske saken, er det Ukraina de ønsker å gi våpen til, ikke den palestinske motstandskampen.

«Hør her karer, her er det noen norske som faktisk støtter oss!»

Mange ga derfor begeistret uttrykk for enighet i det budskapet FOR-aktivistene kom med:

– De andre partiene er hyklere. Selv om Israel har okkupert og ulovlig annektert palestinsk land gjennom mange tiår, sier det at konflikten må løses med forhandlinger, mens Russland skal drives ut av Ukraina med våpen. Russland har brutt folkeretten, men Israels folkerettsbrudd som ikke bare handler om å annektere land, men også om å fordrive den opprinnelige befolkningen derfra, er mye mer alvorlig.

– Heller ikke vi tror våpenleveranser til den palestinske motstandskampen som løsning, men skal vi kunne få en rettferdig fredsløsning, må Israel presses gjennom internasjonal boikott. Så når Norge skal boikotte et land for brudd på folkeretten må vi starte med Israel, ikke Russland.

undefined

«Hør her karer, her er det noen norske som faktisk støtter oss!» sa en av de mange unge demonstrantene på den siste og største av demonstrasjonene fredag kveld.

Våpen til Ukraina støtter USAs hegemoni – som gir Israel ryggdekning

Opplevelsen av den dype urettferdigheten som ligger i Vestens forskjellsbehandling av Israels og Russlands folkerettsbrudd, er en årsak til at så mange av Palestinademonstrantene ga uttrykk for sterk støtte til slagordet «nei til våpen til Ukraina». Våpenleveransene til Ukraina rammer imidlertid også palestinerne på en mer direkte måte.

Israel ville aldri kunne gjennomført en folkemorderisk krig mot palestinerne på Gaza uten full ryggdekning fra USA. Det tydeliggjøres ved at USA har sendt to hangarskip til Øst-Middelhavet for å avskrekke muslimske stater i regionen fra å gå inn i konflikten på palestinernes side. Det at USA har evnen til å gjøre dette, har sammenheng med at landet fortsatt er den dominerende supermakten i verden militært, og det målet om å opprettholde dette hegemoniet krigen i Ukraina overordnet sett handler om.

Bakgrunnen for Russlands invasjon, er NATOs planer om å innlemme Ukraina i NATO. NATO har gjennomført flere folkerettsstridige angrepskriger og okkupasjoner etter 1999, og utvidelse til Ukraina oppleves som en eksistensiell trussel av Russland. Det at NATO, tross mange advarsler om fare for storkrig, har presset på for å få gjennomført videre utvidelse, er at utvidelse av NATO østover er en forutsetning for å opprettholde USAs rolle som den dominerende supermakten i verden.

Etter politiske og militære nederlag i Irak og Afghanistan, har mange land begynt å orientere seg bort fra USA. Det at Kina også har blitt en viktigere handels- og investeringspartner for svært mange land, har bidratt sterkt til det samme.

Ukrainsk NATO-medlemskap er en forutsetning for å sikre NATO-kontroll over Svartehavet, som igjen er en forutsetning for å sikre forbindelser til mulige framtidige NATO-medlemmer i Georgia og Aserbajdsjan, som igjen er broen til Kaspihavet. Det å kunne få innflytelse over de ressursrike statene i Kaspiregionen har vært en strategisk målsetting for USA siden Silk Road Strategy Act ble vedtatt i Kongressen i 1999.

Denne sammenhengen, som mange selverklærte norske antiimperialister nekter å forstå, er selvinnlysende for de fleste palestinere. Og det forklarer hvorfor parolen «Nei til våpen til Ukraina!» vakte så stor begeistring på en demonstrasjoner til støtte for Palestina.

Reorientering i norsk presse?

Dagsavisen har laget et stort oppslag med statsvitere som uttaler seg kritisk til NATOs utvidelsesstrategi i forkant av krigen i Ukraina.

Gjennom hele konflikten i Ukraina, har en samlet norsk presse, fra Aftenposten og VG via NRK til Klassekampen, fungert som et ensidig heiakor for NATO og sterkere væpning av den ukrainske regjeringshæren. Propagandaen har hatt effekt i form av at støtten til våpenleveranser til Ukraina har vært sterkere i Norge enn i noe annet land. Men samtidig har det ført til at folk i Norge har fått et fullstendig urealistisk syn på hvordan krigen faktisk utvikler seg.

Behovet for å spre optimistiske meldinger og analyser, for å gi folk håp og tro på militær seier, frontkolliderer nå med stillstanden på fronten. Motstanden mot fortsatte våpenleveranser øker i stadig flere NATO-land, og selv om Slovakia er et lite og i seg selv ubetydelig land i NATO, vitner valgresultatet der om hva som er stemninga også i mange andre land.  Når utsiktene til militær seier for den NATO-væpnede ukrainske regjeringshæren er i ferd med å forsvinne, kommer alternativet som resten av verden har pekt på fra konfliktens begynnelse, våpenhvile og fredsforhandlinger, opp på bordet, også i vestlige hovedsteder.

Brasils president Lula da Silva uttalte følgende da han avviste forespørselen om fra Tysklands forbundskansler Olaf Schultz om å bidra med våpen til Ukraina under hans statsbesøk i januar i år:

Portrait of Luiz Inácio Lula da Silva

«We have discussed this with China, with Indonesia» and other Latin American countries «to construct a group of countries that is capable, in a certain moment, to convince Russia and Ukraine that peace is the best way to go”.

Fortsatt virkelighetsfjerne norske oppslag

Slik situasjonen er i Norge i dag, vil det komme som et sjokk på en befolkning som har blitt foret med fortellingen om at Putin er den nye Hitler og at forhandlinger er Chamberlainaktig «appeasement». Så sent som 2. oktober presenterte VG et helt virkelighetsfjernt oppslag om at den ukrainske regjeringshæren står på trappene til å gjøre et militært gjennombrudd som vil tvinge Russland til retrett. I møte med kommende våpenhvile eller militært nederlag for Ukraina, står norsk presse i fare for fullstendig å underminere den sterke tilliten folk i Norge har hatt til våre medier. Det haster altså å få på plass en ny og mer realitetsorientert fortelling.

NATO-utvidelse som årsak til tragedien

Dagsavisen synes å ville være først ute med en slik reorientering. I et større oppslag 6. oktober, får den finske statsviteren Heikki Patomäki komme til orde først i artikkelen, blant annet med følgende uttalelse:

– Det som har skjedd i Russland etter den kalde krigen, er knyttet til globaliseringsprosesser og tett samhandling med den nyliberale Vesten. «Besettelsen» om å utvide Nato og EU, i tillegg til at Vesten har nektet å diskutere sentrale oppfatninger i Russland, har bidratt til tragedien vi ser i Ukraina, sier han.

Vi får også høre fra Jo Jabobsen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU:

– I sum er det som er skrevet og sagt om krigen i Ukraina, fra februar 2022 og fram til nå, lite imponerende og lite analytisk. Som Patomäki indikerer, males et svart-hvitt-bilde der Russland generelt, og Vladimir Putin spesielt, tillegges rollen som «demonen», sier Jakobsen til Dagsavisen.

– Vi må forstå det russiske perspektivet

Det Dagsavisen gjør med dette, er å forsøke en gradvis dreining bort fra NATO-propagandaen. De to statsvitere som vi tidligere ikke har fått høre om, blir fortsatt imøtegått lengre ned i artikkelen av Karsten Friis ved NUPI, en fra før velkjent stemme i den norske offentligheten, som fortsatt står fast på NATOs fortelling om krigens årsaker. Det at Friis havner langt ned i artikkelen, samtidig som Dagsavisens kommentator, Jo Moen Bredeveien, også kommenterer at vi nok må erkjenne at vi i større grad må forstå, om ikke nødvendigvis akseptere, det russiske perspektivet om NATO-utvidelse som en trussel, utgjør imidlertid i helhet en kraftig retorisk omlegging. Spørsmålet er likevel om endringa kommer for sent til å redde norsk presses troverdighet.

Seire for fredslinje for Ukraina

Oktober startet dårlig for Jens Stoltenberg og andre som ønsker at Ukraina skal fortsette krigen mot Russland. I Slovakia vant motstanderne av fortsatt våpenleveranser valget, og i USA vedtok Kongressen i USA et krisebudsjett uten nye krigsbevilgninger.

undefined

I Slovakia ble tidligere statsminister Robert Fico sitt parti SMER ble klart størst ved valget valget til ny nasjonalforsamling. Partiet som har rot i det tidligere statsbærende Kommunistpartiet, er offisielt sosialdemokratisk, moderat venstreorientert i den økonomiske politikken, men samtidig verdikonservativt, og innvandringsskeptisk. I utenrikspolitikken har partiet støttet både NATO- og EU-medlemskap, men har likevel markert klar motstand mot å sende våpen til Ukraina. SMER er dermed helt på kollisjonskurs med sitt norske søsterparti, Arbeiderpartiet, og spesielt dets tidligere leder, Jens Stoltenberg.

– Våpenleveranser forlenger krigen

Motstanden har handlet om at Slovakia har behov for pengene som har gått til våpen til andre formål, men Fico har også vært åpen og tydelig på det FOR har vært alene om å si i Norge, nemlig at våpenleveransene fra NATO-land bare bidrar til å forlenge krigen og hindre en nødvendig våpenhvile og fredsforhandlinger. Samtidig har Fico vært tydelig på at Russland ikke er alene om å ha skyld for at den blodige krigen brøyt ut. NRK gjengir følgende utsagn:

– Krigen i Ukraina starta ikkje for eit år sidan. Han starta i 2014, når ukrainske naziar og fasistar begynte å drepe russiske borgarar i Donbas og Luhansk.

Styrker fredsfløyen i EU

Fra tidligere har Ungarns statsminister Viktor Orban ment at tiden for sanksjoner mot Russland og våpenstøtte til Ukraina bør ta slutt, og at tiden er inne for fredsforhandlinger. Orban var da også først ute med å gratulere Fico, som i teorien leder et parti på motsatt side av Orbans konservative parti Fidesz. Nå har han fått en ny alliert for sitt syn innad i EU.

«Ukraina er en kjempetragedie, for alle. Hvis SMER blir bedt om å danne regjering…vil jeg gjøre alt i min makt, også innad i EU, for å bidra til at fredssamtaler begynner så snart som mulig», gjengir CNN.

55 prosent mot våpenleveranser i USA

I USA vedtok Kongressen overraskende et krisebudsjett som unngår nedstengning av føderale virksomheter, og at statsansatte i kritisk infrastruktur fortsatt vil få lønn. Men nye bevilgninger til krigen i Ukraina er utelatt, til stor skuffelse fra de ivrigste krigstilhengerne, blant annet Liz Cheney, datter til tidligere visepresident og Irak-krig-arkitekt Dick Cheney. Hennes forsøk på å trekke det historiefaglig malplasserte Hitler-Chamberlain-kortet, har falt for døve ører.

Cheney mistet plassen i Kongressen fra sin bunnsolide republikanske valgkrets i Wyoming, fordi hun ble dumpet av de republikanske velgerne i primærvalget, noe som forteller om at partiet har dreid bort fra den nykonservative krigslinja partiet representerte under George Bush.  Til gjengjeld har det demokratiske partiet i stor grad overtatt denne posisjonen, og forlatt den krigskritiske linja som Barack Obama sto for i 2008. Vedtaket om å utelate bevilgninger til Ukraina har kommet som resultat av sterk motstand fra flere republikanske kongressmedlemmer. En meningsmåling utført for CNN, viser at krigsmotstanderne blant republikanerne har sterkere støtte for sitt syn blant egne velgere, enn krigstilhengerne blant demokratene. Samlet sier 55 prosent av amerikanerne som er spurt nei til å bevilge mer penger til krigføringen i Ukraina, mens 45 prosent sier ja.

Hvorfor trenger vi et fredsparti i Norge?

undefined

Norge har blitt en krigsnasjon – med Jens Stoltenberg som nasjonalikon. Hvordan har vi endt der?, spør styreleder i FOR, Marielle Leraand.

Nesten ni av ti nordmenn sier i meningsmålinger at de er for norske våpenleveranser til krigen i Ukraina. Det er et unikt høyt tall. I andre europeiske NATO-land viser meningsmålingene en langt mer delt befolkning, fra Storbritannias 63 prosent som støtter våpenleveranser, via 48 prosent i Tyskland til 30 prosent i Italia. Utenfor Vesten finner du knapt noen som tror at flere våpenleveranser til Ukraina kan få slutt på krigen.

I denne artikkelen i Ny Tid forklarer Marielle Leraand hvorfor det å etablere et nytt parti er nødvendig om vi vil unngå at nordmenn skal fortsette å være en nasjon av kalde krigere.

Ungarns statsminister: – Ukrainerne lider fra vestlig støtte

Pentagon krever at Ukraina ofrer færre dyre droner og flere menn i krigen mot Russland. – Ukrainerne lider som følge av de vestlige våpenleveransene, sier Ungarns statsminister.

undefined

Washington Post melder at Pentagon begynner å bli utålmodig med at Ukraina forbruker så mange dyre droner i krigen. De vil at Ukraina skal forbruke færre droner, og flere menn. Utdraget under illustrerer hvor liten verdi USA og NATO tillegger livene til de samme ukrainerne som de hevder å ville hjelpe.

Image

FOR våpenvile

Partiene på Stortinget fortsetter å støtte opp om NATOs krigsstrategi mot Russland, sist med vedtaket om å sende norske F16-fly til Ukraina. FOR støtter derimot Ungarns statsminister Viktor Orban i synet på hvordan konflikten må avsluttes: 

“This strategy will not bring victory. I call for an immediate ceasefire because Ukrainians suffer from Western support”.

Orban er alene om å si dette blant statslederne i NATO, og Belgias tidligere statsminister Guy Verhofstadt omtaler Orban åpent som en forræder. Orban står i mange politiske spørsmål langt til høyre, men i denne saken sier han det samme som det overveldende flertallet av statsledere i land utenfor Vesten, blant andre de sosialdemokratiske presidentene i Mexico, Colombia, Brasil og Sør-Afrika.

Krigen i Ukraina: Mulig med forhandlinger likevel?

Richard Haas, fram til nylig leder av den innflytelsesrike tenketanken Council of Foreign Relations, er blant de som foreslår at Vesten aksepterer at konflikten i Ukraina løses ved forhandlingsbordet, uten at Russland nødvendigvis trekker seg ut av alle annekterte områder.

Etter at Vesten til nå har avvist alle andre fredsløsninger enn at Russland betingelsesløst trekker seg ut, melder NBC News at amerikanske eks-diplomater arbeider med et «spor 2», som innebærer overgang fra slagmark til forhandlingsbord.

I juni ble et forsøk på å gjøre slutt på krigen i Ukraina ved forhandlinger fra den afrikanske unionen kontant avvist av Ukrainas president Volodomy Zelenskij.

https://www.reuters.com/world/south-african-president-arrives-ukraine-peace-mission-2023-06-16/

Avvisningen må sees i lys av at det tidlig i konflikten var flere forsøk på forhandlinger hvor ukrainske myndigheter selv var deltakere. Disse strandet imidlertid fordi de ikke fikk støtte fra de dominerende statene i NATO. Under det siste forhandlingsforsøket i mai 2022 kom Storbritannias daværende statsminister, Boris Johnson, på en lynvisitt til Kyiv, for å fortelle Zelenskij at han burde bryte forhandlingene. Til en ukrainsk avis uttalte kilder nær Zelenskij at Johnson hadde formidlet at «selv om Ukraina skulle være klare til å signere noen avtaler om garantier med Putin, var de [altså NATO-lederne] ikke det».

https://www.pravda.com.ua/eng/news/2022/05/5/7344206/

Nå, over et år etter at den forrige forhandlingsrunden strandet, og etter flere uker med ukrainsk offensiv som har oppnådd svært lite, kan det imidlertid synes som at også NATO-statene ser at tida snart er inne for forhandlinger. Flere kilder har opplyst til NBC News at en gruppe ledende tidligere amerikanske tjenestemenn har holdt hemmelige samtaler med fremtredende russere med sikte på å legge grunnlaget for at forhandlinger kan avslutte krigen i Ukraina. Den amerikanske nyhetskanalen framholder også at slike “spor 2-samtaler” lenge har spilt en viktig rolle i amerikansk diplomati.

https://www.nbcnews.com/news/world/former-us-officials-secret-ukraine-talks-russians-war-ukraine-rcna92610

Blant deltakerne er Richard Haas og Charles Kupchan. I en kronikk i Foreign Policy i april, agiterer de to for at Ukraina må få gjennomføre sin planlagte offensiv først, uten å reflektere over hvor mange titusen familier som vil miste sønner, ektefeller og fedre som følge av dette, og for at Vesten må intensivere våpenleveransene som er det som gir det ukrainske regimet fortsatt håp om militær seier. Likevel konkluderer de med at «det mest sannsynlige utfallet ikke er en total ukrainsk seier, men et blodig uavgjort».

https://www.foreignaffairs.com/ukraine/russia-richard-haass-west-battlefield-negotiations?gad=1&gclid=CjwKCAjwzJmlBhBBEiwAEJyLu9ZxnRMapQbmNS9iBKFhunXguSA4OcxtQrSBRz-T3Z65QbMqrxEieBoCkhoQAvD_BwE

Hva så, spør de videre. Og svarer: «Når denne kampsesongen er over, vil USA og Europa ha god grunn til å forlate sin uttalte politikk om å støtte Ukraina «så lenge det er nødvendig», som USAs president Joe Biden har sagt det. Å opprettholde Ukrainas eksistens som et suverent stat og demokrati [red anm: Ukraina kan langt fra kan sies å være dette i dag] er en prioritet, men å oppnå dette målet krever ikke at landet gjenvinner full kontroll over Krim og Donbas på kort sikt. […]

Med utgangspunkt i en slik tilnærming bør Ukrainas vestlige støttespillere foreslå en våpenhvile når Ukrainas kommende offensiv når sine grenser. Ideelt sett vil både Ukraina og Russland trekke sine tropper og tunge våpen tilbake fra den nye kontaktlinjen, og effektivt skape en demilitarisert sone. En nøytral organisasjon – enten FN eller Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa – kan så sende inn observatører for å overvåke og håndheve våpenhvilen og tilbaketrekningen».

Bortsett fra det meningsløse og umoralske tapet av menneskeliv som ligger i det å fortsette krigføringa ut kampsesongen, er løsninga de amerikanske eksdiplomatene foreslår helt i samsvar med det FOR ser som løsning på konflikten. En realistisk fredsløsning må imidlertid ta hensyn til at krigen starta på grunn av NATOs avvisning av Russlands krav om stans i videre ekspansjon.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2021/12/23/195812252/putin-ber-om-sikkerhetsgarantier-fra-usa-og-nato

Vi refererer punkt 5 i FORs politiske plattform:

Krigen i Ukraina har vist oss at fred og rettferdighet ikke kan oppnås med militær seier for Ukraina og Nato. FOR står i stedet for umiddelbar stans i alle norske våpenleveranser til krig med krav om våpenhvile og fredsforhandlinger. I stedet for å ekspandere Nato må de politiske og kulturelle rettighetene til borgerne i alle deler av Ukraina ivaretas.

Klasevåpen til Ukraina – norske reaksjoner?

USA vil annonsere at Ukraina skal få klasevåpen. Når er det nok for våpentilhengerne? spør styreleder i FOR, Marielle Leraand.

En ueksplodert klasebombe begravd i jorda i Laos, fra krigen på 1960- og -70-tallet.
En ueksplodert klasebombe begravd i jorda i Laos, fra krigen på 1960- og -70-tallet.

Flere medier melder at USA trolig vil annonsere at USA vil levere klasevåpen til bruk i krigen mot Russland. Det spesielle med klasevåpen, er at ueksploderte granater blir liggende på slagmarken hvor de utgjør en dødelig trussel mot sivile mange tiår etter at kamphandlingene er over. I 1997 fikk irske Jody Williams Nobels Fredspris for sitt arbeid for å forby klasevåpen. Arbeidet ble kronet med en foreløpig seier da Konvensjonen om klaseammunisjon trådte i kraft 1. august 2010, etter at 110 stater, anført av Norge, hadde ratifisert konvensjonen.

USA er ikke blant statene som har undertegnet og ratifisert, men begynte likevel prosessen med å fase ut klasevåpnene i 2016. Sist USA brukte våpnene selv, var under den ulovlige invasjonen og okkupasjonen av Irak, fra 2003-2006.
https://edition.cnn.com/2023/07/07/europe/cluster-munitions-us-ukraine-aid-explainer-intl-hnk-ml/index.html

I et innlegg på Facebook, etterspør styreleder i FOR, Marielle Leraand, norske reaksjoner:

«Klasebomber, dere…
— ingen våpentilhengere som føler seg frista til å ta ordet?

Da har Joe Biden og USA beslutta å sende klasebomber til Ukraina.
Når er nok «nok» for våpentilhengerne?
I AP?
I Rødt?

Blir det stille igjen?

Norge har gått i bresjen internasjonalt for et forbud mot klaseammunisjon, og mer enn 100 land har skrevet under et forbud.
Men nå er det liksom greit allikevel?

Alt for at «ukrainerne skal få lov til å selv bestemme hvordan de vil forsvare seg selv»?

Denne galematias logikken, som hele det politiske landskapet, inklusive den såkalte «venstresida» i dette landet, har lagt seg på.
Hvis «ukrainerne selv» ønsker å benytte en våpentype, ja, da skal vi støtte det, eventuelt stilltiende holde kjeft om det når de mottar den og tar den i bruk?

Hvor går i så fall grensa?

Hvis «ukrainerne selv» ønsker å benytte taktiske atomvåpen mot et område anektert av Russland; er det da greit, siden de «ønsker det selv»?
Skal man ikke forvente å få BITTELITT diskusjon om denne inndoktrinerte troen på at «våpen er veien til fred» snart?

Den eneste tillatte logikken i diskursen som råder er: Uten våpen så vil Russland ta hele Ukraina, og hva funker best å møte Russland med?
Jo, såklart FUNKER det med klasevåpen!

Det fører til at langt flere russiske soldater mister livet. Det fører riktignok til at enda flere sivile ukrainere mister livet.

Men: Det funker da enda bedre med atomvåpen!

Dersom våpen er veien til fred, så er det folka med de største våpnene som vinner en krig.
Men vil vi ha det slik?

Tror voksne, våkne mennesker i dette landet at denne logikken skaper en fredeligere verden?
Er det faktisk dette sporet vi tror på og ønsker å geleide våre barn og barnebarn inn på – nå og inn i framtida?

Virkelig?

Jeg tror ikke det.»