Gratulasjonshilsen til George Galloway og WPGB  / Congratulations to George Galloway and WPGB

Kjære Mr. Galloway, parlamentsmedlem,
På vegne av alle medlemmene i Fred og Rettferdighet – Norge ønsker vi å gratulere deg med den overveldende seieren i suppleringsvalget i Rochdale.
Vi er oppmuntret og inspirert av velgerne som i deg og Workers Party GB så en reell mulighet til å bekjempe farene som våre europeiske ledere utgjør med sitt konstante budskap om innstramninger, krigshissing og frykt.
Vi ønsker dere stor suksess!

I solidaritet,

Medlemmer av styret
Fred og rettferdighet FOR – Norge
www.fredogrettferdighet.no

Text sent to Mr. Galloway:

Dear Mr. Galloway, M.P.,

On behalf of all the members of Fred og Rettferdighet – Norge, (Peace and Justice Party – Norway), we want to congratulate you on your resounding victory in the Rochdale by-election. 

We are heartened and inspired by the electorate who recognised in you and the Workers Party GB a real chance to combat the dangers that our European leaders pose with their constant message of austerity, warmongering, and fear.

We wish you great success!

In solidarity,

Members of the Board

Fred og rettferdighet FOR – Norge

www.fredogrettferdighet.no

Media i skyggen av krig / Media in the Shadow of War

54 % av norske ungdommer i Norge sa i fjor at de har liten tillit til media. Nyhetsmediene i USA, har hatt en kraftig «nedgang i offentlig tillit de siste årene» skriver amerikanske The Knight Foundation i en gallup i 2018. Å ikke ha tillit til TV og aviser er alvorlig. Men for USAs demokrati kan denne «tilliten [være] tapt for godt» legger de til. Gode medier og ett godt demokrati henger nøye sammen også hos oss.

Vi ser på dekning av krigene i Ukraina og Gaza og andre trusler (Står en krig med Kina for tur?) og på konsekvensene av forfølgelsen av Julian Assange og en svekket ytringsfrihet. Alt dette henger sammen. Og det aller viktigste: vi vil utforske hvordan vi kan helbrede den ødelagte tilliten til denne institusjonen som er så viktig for et sunt demokrati. 

Vi spør:

Hvorfor stoler vi ikke på media? Hva har skjedd og hva kan vi gjøre for å helbrede dagens mistillit til media og skape et grunnlag for tillit?

Velkommen til Oslo denne lørdagen 24. februar til «Media in the Shadow of War/Media i krigens skygge» på dagen to år etter Russlands invasjon av Ukraina og hundretusenvis av døde og sårede. En generasjon unge ukrainere og russere er gått tapt uten at krigen ser ut til å ta slutt. Vi er over fem måneder inn i et pågående, bestialsk, fullskala folkemord i Gaza og våre ledere er handlingslammede bortsett fra vestlige stormakter som har samlet seg for å svekke FNs humanitære innsats for desperate Gaza-beboere. Vi har hatt fem år med ulovlig fengsling av Julian Assange for avsløring av krigsforbrytelser og korrupsjon, og vi ser truende internasjonale kriser og spenninger på alle kontinenter. 

Disse vil delta:

Professor Jeffrey Sachs, økonom ved Columbia University i New York og mangeårig rådgiver for generalsekretærer i FN og ledere i mektige stater. Han vil tale om «Media in the Shadow of Wars: The collapse and required healing of media in our time. Ukraina, Gaza,threatening wars and the persecution of Julian Assange». Sachs har bakgrunn som rådgiver for Gorbatsjov, Medvedev, Jeltsin og Putin samt Ukrainas første president Leonid Kravchuk. Han blir ofte referert til som Tusenårsmålenes far. Sachs vil delta på zoom direkte fra Beijing.

Ghada Karmi, palestinsk lege, akademiker og forfatter, har vært aktiv for Palestina siden 1972. Hun tok sin doktorgrad ved University of London i historie med temaet arabisk medisin. Hun er stipendiat ved Royal Institute of International Affairs i London, gjesteprofessor ved London Metropolitan University og nestleder i Council for Arab-British Understanding. Hun ble drevet ut av hjemlandet Palestina i 1948. På besøk i sitt gamle hjem i Jerusalem skrev hun i sin bok Return: «Alt jeg kunne tenke på var de mange fremmede menneskene som hadde bodd i disse rommene etter oss, og hvordan hver enkelt slettet mer og mer av vår historie der.»

Mads Gilbert er en norsk lege og kirurg, et norsk ikon for humanisme i en livslang kamp for spesielt palestinere og Gazas befolkning, som daglig setter sitt liv i fare som så mange helse- og sosialarbeidere på Gazastripen. Han har nylig besøkt Midtøsten og kommer med ferske observasjoner fra dette undertrykte og urolige området. De siste månedene har han daglig blitt intervjuet av arabiske, indiske, egyptiske og afrikanske TV-kanaler og radiostasjoner, samt vestlige medier som BBC, CNN, Al Jazeera, Democracy Now, NBC, AlArabia. Av en eller annen merkelig grunn intervjues han sjelden på norske NRK. Mads vil snakke med oss direkte på nett fra en Gaza-konferanse i Ankara.

Craig Murray, tidligere britisk diplomat som mistet jobben som ambassadør i Usbekistan etter å ha avslørt tortur begått av den usbekiske Karimov-administrasjonen. Han har omfattende dekket saksgangen i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag lansert av Sør- Afrika om Israels pågående folkemord i Gaza. Han er en nær venn og fortrolig av Julian Assange og var observatør ved høringene i Old Bailey mot Assange. Han publiserer rikelig på Substack-hjemmesiden sin.

Mads Andenæs, professor i jus ved Universitetet i Oslo, har, hvis vi plukker fra et hav av internasjonale stillinger og utmerkelser, bakgrunn fra Cambridge og Oxford Universiteter; er tidligere medlem av FNs arbeidsgruppe for vilkårlig internering, og engasjert i PEN-Norge i mange for å få slutt på den livstruende trakasseringen av Julian Assange og en økende trussel mot ytringsfriheten.

Yonatan Shapira er en israelsk pilot, en kaptein som flyr Black Hawk-helikoptre, som for 20 år siden ble en verdenskjent israelsk refusenik som mobiliserte hundrevis av israelske reservepiloter som nektet å tjene i den israelske forsvarsstyrken (IDF) som en protest mot Israels politikk overfor palestinere. Motstanden hans har kostet ham dyrt.

Dr. Deepa Govindarajan Driver er legal observer ved rettssakene mot Julian Assange ved Old Bailey i London og engasjert i ytringsfrihetsgruppen BRIDGE. Hun er økonom og fagforeningsforhandler i Storbritannia og skriver/redigerer for tiden en bok, støttet av Fritt Ord, med vitnemål fra og erfaringer gjort under rettssakene mot Julian Assange, og konsekvenser denne rettsaken kan ha for lovgiving og ytringsfrihet i Storbritannia og for resten av oss.

Professor Glenn Diesen, 44, har studert i Nederland, Russland og Australia. Til tross for sin unge alder er han uten tvil en av Norges mest kompetente og kunnskapsrike forskere på dagens Russland og russisk politikk. Podcasten hans er et uttrykk for hans dype engasjement for ytringsfrihet. Gjennom sin produktive publisering og sin populære podcast bringer han jevnlig til den offentlige debatten enestående og sårt tiltrengt informasjon, samt en gruppe internasjonale eksperter innen militær strategi og geopolitikk, det være seg om Israels krig mot Gaza, NATOs og Russlands engasjement i Ukraina, eller Julian Assange og ytringsfrihet.

Ögmundur Jonasson er en islandsk talsmann for menneskerettigheter og ytringsfrihet, tidligere islandsk statsråd og politiker, fagforeningsleder og korrespondent for islandsk statsradio. Initiativtaker til regelmessige åpne møter i Reykjavík om sosiale og politiske spørsmål.

Marielle Leraand, leder av det nyopprettede norske partiet Fred og Rettferdighet – FOR, har bakgrunn fra norsk politikk, sist som nestleder i partiet Rødt. Hun er for tiden involvert i motstand mot norsk våpensending til Ukraina, og støtte til palestinernes rettigheter, kvinners rettigheter og ytringsfrihet.

Arne Ruth, svensk medias Grand Old Man, er forfatter, kommentator og var sjefredaktør for Sveriges største avis Dagens Nyheter i 16 år. Han har ledet svenske PEN, den svenske Salman Rushdie-komiteen og Stig Dagerman-selskapet. Han var med å etablere det europeiske SetJulianFree.org og har de senere årene jobbet utrettelig med å informere om og adressere den svenske regjeringen og svensk rettsvesen for å få rettet opp deres uverdige behandling av ytringsfrihetsforkjemper Julian Assange.

Torgeir Salih Holgersen er sosialgeograf, og har vært med å etablere partiet Fred og Rettferdighet – FOR. Han arbeider som lærer i den videregående skolen og har vært medforfatter av en rekke lærerbøker i geografi og sosialfag. Han har også forfattet artikler om den geopolitiske bakgrunnen for forskjellige militære konflikter og folkemord.

Ola Tunander er forskningsprofessor emeritus ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Han tok sin doktorgrad i 1989, ledet PRIOs utenriks- og sikkerhetspolitiske program og har forelest over hele verden. Han har bidratt i offisielle utredninger og lanserte i sin tid begrepet «deep state». Tunander er forfatter og redaktør av 15 bøker i historie, geopolitikk og militærstrategi, inkludert bøker om psykologiske operasjoner (PSYOPS), etterretning og ubåtvirksomhet. Bøkene hans har vært på pensum ved Oxford University og US Naval War College. Han har nylig etablert Tenketanken Daidalos.

John Y. Jones, frilansjournalist og sekretær for SetJulianFree.org; arrangementet «En høring om Assange» med bl.a. FN-rapportør Nils Melzer og den norske advokaten Eva Joly; «En hyllest til Julian Assange» med bl.a. Julians far John Shipton og jazzmusikere; «Fokus på Assange og Guantanamo» med Jeremy Corbyn og Guantanamo-fange Mansoor Adayfi; «Korsfestelsen av Julian Assange» med Pulitzerprisvinnende journalist Chris Hedges, skuespiller Liv Ullmann og andre i en spesialtilpasset messe i Jakob Kulturkirke i Oslo. Se alt på Youtube, Setjulianfree.org og www.fredogrettferdighet.no.

Arrangementet ”Media in the Shadow of War”- er initiert av det nyopprettede norske partiet Fred- og rettferdighet – FOR; i samarbeid med den europeiske ytringsfrihetsgruppen Bridge; tenketanken Daidalos; Networkers SouthNorth; gruppen Nordic Set Julian Free og det norske Kvartalsmagasiner Ny Tid og Orientering

Appell på Mors Dag – Februar 11, 2024

Marielle Laraand ved solidaritetsmarkering for mødrene i Gaza, Munchmuseet, Oslo, Februar 11, 2024

Kjære mødre, søstre, venner av Palestina…

Det blir ingen morsdag uten barn.
Det blir ingen morsdag uten mødre.
I dag er det mors dag.

Norske mødre har rett til foreldrepermisjon.
Norske mødre har rett til barnetrygd
Spør en norsk mor om morsdagen

I dag er det mors dag.

Israelske mødre har rett til foreldrepermisjon
Israelske mødre har rett til barnetrygd
Spør en israelsk mor om morsdagen.

Spør en palestinsk mor om morsdagen.
Mødre i Palestina.

De er mødre uten sønner,
De er mødre uten døtre.
De er mødre uten barn.
De er mødre til fengsla, torturerte barn. 

Barn som står i lange køer med håp om å få litt mat til seg og sine søsken. 
Barn som forsøker å overleve. 
Barn sprengt til filler i bomberegnet, gjennomhullet av kuler der de søker ly, eller skutt ned på åpen gate av sionistiske snikskyttere.

Israel er et sionistisk kolonialt prosjekt med inspirasjon fra Europa.
Og barn har alltid vært målskive for koloniale prosjekter.

Spør en aboriginsk australsk mor om morsdagen.
Svaret vil være de stjålne generasjonene.
The Stolen Generations.
Og det er barna som er målet.

Spør en Native American om morsdagen.
Svaret vil være American Indian Boarding Schools.
Og de retter seg mot barna.

Spør en palestinsk mor om morsdagen.
Svaret vil være folkemord.
Fordi de går etter barna.

Per i dag har israelsk-sionistiske soldater drept langt over 10 000 barn.
Fullstendig uskyldige barn.

Da den palestinske jøden Jesus ble født, ville kong Herodes drepe ham. 
Og for å sikre at dette skulle skje, måtte alle småbarn dø.

Kong Herodes masseslakt av småbarn for å drepe Jesusbarnet, er den mest kjente massakren på uskyldige barn som vi kjenner fra vår barnelærdom her i Norge.

Men når en slik massakre skjer igjen?

Vi står her ved den symboltunge statuen ”Moren”. Edvard Munchs mor døde av tuberkulose da han var bare 5 år gammel. Men her står hun og vokter over det som er igjen etter sønnen sin. Hun skuer utover fjorden? Ut mot verden? Hva tenker hun?

5 år er nøyaktig den alderen hvor det er flest palestinske barn som er drept av Israel de siste fire månedene. 

Jeg har en datter på 5 år.
Å skulle miste sitt barn som bare er 5 år….

Og det ikke av en naturkatastrofe eller uungåelig sykdom, men fordi en STAT DREPER barnet ditt. 

Jeg har egentlig ingen ord… 
Bare en erkjennelse av at dette er VÅRE, MENNESKEHETENS BARN de dreper!

Og det å skulle feire morsdagen i dag er en forsvarskamp i solidaritet.

For det finnes ingen morsdag uten barn.
Det finnes ingen morsdag uten mødre.
Og de palestinske mødrene skriker mot våre vestlige statsledere:

Hvor er dere hen? 
Hvor har dere gjemt dere hen!? 
FOR noen feiginger dere er! 

Jonas Gahr Støre! 
Hører du? 
Hvor har du gjemt deg i dag? 
Dette skjer på DIN vakt! 

For en forakt for mødres liv. 
For en forakt for barn og for ungdommen!
Du og din regjering lar mødrene og barna være frontlinja. 
Frontlinja for det dere ikke våger. 

Dere våger ikke å stå opp mot USA og Israel. 
Dere lar i stedet mødrene og barna stikken.
Den som intet våger – intet vinner – og dette har aldri vært mer sant enn nå.

NÅ må VI våge!

Kjære mor…
Du som graver med nevene i ruinene med håp om å finne ditt barn levende
Du som står der og holder ditt døde barn i armene
Du skriker mot oss:
Hvorfor hjelper dere oss ikke?! 

Kjære mor… 
Vi skal være mange
Vi skal være sterke
Vi skal være din gjenklang 

En symfoni av stemmer
Høye!
Lave!
Lyse!
Mørke!
Modige!

Kjære mor…
Vi skal være deg nå!

Kall det folkemord!

Shoaib Sultan og Peter Eisenstein

Det Israel utfører på Gaza fyller alle kriterier for å bli beskrevet som et folkemord. Vil vi stanse det, må vi si at det er folkemord vi ser. 

FNs Folkemordskonvensjon definerer folkemord som «handlinger som er begått for å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». Når Israels handlinger på Gaza må defineres som folkemord, er det fordi de har til hensikt å ødelegge palestinerne som nasjonal gruppe, i første omgang ved å fjerne dem fra Gaza. 

Bombing av sivile

Den første av de folkemorderiske handlingene som beskrives i konvensjonen, er «å drepe medlemmer av gruppen». Israel har systematisk bombet boligområder, FN-skoler, sykehus, moskeer og kirker. Dette har Israel forsøkt å forsvare med at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold, men det er ikke framlagt uavhengige rapporter om at Hamaskrigere har oppholdt seg ved de utallige sivile målene som er rammet. Sivile fungerer bare som skjold mot en fiende som unnlater å skyte når sivile er i veien, og det har Israel aldri gjort. Hamas har derfor lagt alle sine militære kommandosentre dypt under bakken. 

Bombingen av sivile mål har derfor ingen strategisk effekt, om vi legger til grunn at Israel bare sikter mot å drepe Hamaskrigere. Men det er det ingen grunn til. Israels president Isaac Herzog uttalte 13. oktober at “Det er en hel nasjon der som er ansvarlige. Retorikken om at de sivile ikke var involvert er absolutt ikke sann». 

Bevisst bruk av sult og epidemier

«Det blir ikke noe elektrisitet, ikke noe mat, ikke noe vann, ikke noe drivstoff. Alt vil bli stengt”, uttalte forsvarsminister Yoav Gallant for åpen mikrofon 9. oktober . Tydeligere enn dette er det ikke mulig å uttrykke en hensikt om «bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis», som er en annen av de folkemorderiske handlingene som beskrives i Folkemordkonvensjonen

FNs Matvareprogram beskriver nå en situasjon hvor ingen er trygge mot hungersnød og rundt en fjerdedel av befolkninga, 500 000 mennesker, allerede står i en katastrofal situasjon. Mangel på mat og rent vann, mangel på husly, sanitære forhold og medisinsk hjelp har også skapt det James Elder i FNs Barnefond beskriver som en «perfekt storm» for spredning av sykdommer*^. Det er allerede registrert en kraftig økning av smittsomme sykdommer som kan være dødelige, spesielt for små barn.

Alt tyder på at den tidligere lederen for Israels nasjonale Sikkerhetsråd, Giora Eiland, reelt snakket på vegne av regjeringen, da han uttalte at «alvorlige epidemier på den sørlige Gazastripen vil bringe seieren nærmere». Målet er trolig å gjøre situasjonen så ekstrem at Egypt ser seg nødt å slippe palestinerne på Gaza inn i Sinaiørkenen, i tråd planen fra det israelske etterretningsministeriet.

Barnesang om folkemord

Det å mobilisere egen befolkning for å støtte et folkemord er blant forutsetningene for at folkemord kan gjennomføres. Blant de mest groteske uttrykkene for dette er en musikkvideo, produsert av Rosenbaum Communications, hvor israelske barn synger om å gjennomføre folkemord med refrenget «Om et år, er det ingenting der, om et år, har vi utryddet alle», til bilder av israelske bomber som tilintetgjør boligblokker på Gaza. 

Den 29. desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel ved Den internasjonale domstolen for påståtte brudd på konvensjonen om forebygging av og straff for folkemord. Skulle saken føre til en delvis seier, vil det være mulig å reise tiltale mot propagandister som Rosenbaum Communications. Presedens for slike anklager kommer fra Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for Rwanda hvor tre av de dømte «var ikke generaler, militsledere eller politikere, men medieledere.». De ble funnet skyldig i offentlig oppfordring til folkemord og dømt til mellom 30 og 35 års fengsel.

Feighet har en pris

Norske politikere beskriver en katastrofal humanitær situasjon på Gaza og ber om våpenhvile. Når Israel kontant avviser dette, er fordømmelse av Israel likevel fraværende. Malaysia og Tyrkia støtter Sør-Afrikas folkemordanklage mot Israel i FN-domstolen, mens Norge ikke har sagt et ord om den kommende rettssaken. Ingen folkevalgte på Stortinget har heller våget å si at det Israel gjennomfører er folkemord. Vi tror ikke dette er fordi norske politikere ikke forstår hva som skjer, men fordi de ikke tør bruke ordet, fordi det forplikter. Folkemordskonvensjonen pålegger alle stater som har signert å sørge for å at folkemord blir forhindret, og fastslår at også medvirkning til folkemord er straffbart. Det å bidra til at Israel fortsetter å få tilgang til våpen og ammunisjon som brukes på Gaza, er utvilsomt medvirkning.

Det å si sannheten, at Israel driver folkemord, vil ha politiske og kanskje økonomiske kostnader for Norge. Men kan vi leve med de moralske kostnadene det er å se på at et folkemord skjer uten engang å erkjenne det? Vi sier nei.

Shoaib Sultan, muslimsk fredsaktivist og medlem i Miljøpartiet de Grønne

Peter Eisenstein, jødisk fredsaktivist og medlem i partiet Fred og rettferdighet

Fordøm angrepene mot Jemen!

Fred og rettferdighet krever at Norge fordømmer angrepene mot Jemen og umiddelbart trekker seg ut av den USA-ledete «Operation Prosperity Guardian» i Rødehavet. Inntil dette skjer, må alle norske skip holde seg borte fra Rødehavet. 

Bakgrunnen for angrepet, er at Jemens myndigheter har erklært at skip som seiler til og fra israelske havner  ikke har anledning til å passere Jemens territorialfarvann ved innseilingen til Rødehavet så lenge Israel gjennomfører folkemord på Gaza. Med dette har Jemen tatt ansvar for oppfølging av FNs folkemordskonvensjon. Denne pålegger alle signaturstater å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord. Angrepet mot Jemen er dermed ikke bare en illegal aggresjonshandling mot Jemen. Det innebærer også en ytterligere opptrapping av USA og Storbritannias aktive medvirkning til Israels folkemord på Gaza.

«Operation Prosperity Guardian» som ble opprettet av USA i desember, er en illegitim «koalisjon av villige» av samme type som den USA bygde i forkant av angrepet på Irak i 2003. Om Norge fortsetter å delta i koalisjonen etter at de ledende medlemmene har gjennomført angrep på Jemen, blir Norge som stat også trukket inn som krigførende part mot Jemen. 

Jemen har legitim rett til å gå til motangrep mot skip tilhørende stater som har angrepet landet. Om Norge ikke umiddelbart trekker seg ut av «Operation Prosperity Guardian», settes sjøfolk på norskregistrerte og norskeide skip som seiler i området i umiddelbar livsfare. Norske skipsredere må forholde seg til dette ved å holde skipene langt unna Jemens farvann. Forsøk på å seile inn i Rødehavet slik situasjonen er, vil være en kriminelt uansvarlig handling. 

Fredrik Heffermehl er død

Det er en trist melding jeg akkurat fikk: At Fredrik Heffermehl døde i dag. Det er bare 6 uker siden Fredrik stolt kunne lansere sitt livsverk, en engelsk oversettelse av boken sin «The Real Nobel Peace Prize – a squandered opportunity to abolish war.»

Med Fredrik Heffermehls bortgang går en forkjemper for nedrustning og kamp mot våpen og krig fra oss – midt i en tid som mer enn noe preges av døds- og krigskreftene.

Fredrik var forberedt på at helsa ikke ville gi ham mange år, men først og fremst engstelig for at han ikke ville få oppleve denne bokutgivelsen. Men det fikk den gamle kjempen til fulle oppleve!

I gode antikrigsvenners lag feiret han både hjemme i Åsgårdstrand og på hotell Continental i Oslo 85-årsdagen sin den 11.11, på selve fredens dag.

Som jurist var Fredrik oppbrakt over at Den norske Nobelkomité suverent definerte sitt mandat og ignorerte testamentators vilje om å gi prisen til forkjempere for reduksjon av hærer,  nedrustning, og folkenes forbrødring, og at de i stedet valgte en bred og populistisk forståelse der de søker forkjempere for «gode saker,» som miljø, menneskerettigheter og sosialt arbeid.

Slik røvet komiteen Nobels midler – år etter år – fra det livsviktige nedrustningsarbeidet, mente Fredrik.

Den 11.11 i år ble en sann fest for Fredrik, der mange æret ham for hans livslange arbeid i fredsbevegelsen. Med familien, som han satte så uendelig stor pris på, og venner til stede, fikk han tatt, det som idag fortoner seg som, et varmt og meningsfylt farvel.

Jeg vil savne ham, hans påståelighet, hans daglige telefonsamtaler, hans energi og urokkelige kompass – en god, ærlig og nær venn.

Takk, Fredrik!