

Foreningen Fred og Rettferdighet
Fred og Rettferdighet har kampen mot krig som hovedformål.
Fred og rettferdighet ser motstand mot våpen til Ukraina og vilje til å stanse Israels folkemord på Gaza som to sider av samme sak.
Det at støtte fra USA er tilstrekkelig til at Israel kan ture fram, henger sammen med USAs globale hegemoni. FOR-leder Marielle Leraand beskriver sammenhengen i en post på Facebook:
Israel er eneste land i verden som i vårt århundre har fått lov til å stenge inne 2.3 millioner mennesker i en eneste stor konsentrasjonsleir, uten tilgang til strøm, vann og mat, og som sakte men sikkert vil tørste og sulte befolkninga ihjel.
Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe sykehus med kritisk skadde pasienter.
Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe FN-skoler, kirker, moskeer hvor titusener av flyktninger har søkt tilflukt.
Israel er eneste land i verden som får lov til å drepe og skade flere hundre FN-ansatte sykepleiere og leger.
Israel er det eneste landet i verden som får lov til å drepe flere titalls journalister.
Alt dette i løpet av i overkant av en måned.
Og hvorfor kan de gjøre det uten at noe skjer?
Svaret på det spørsmålet er enkelt:
USA
USA BLOKKERER for at Israel kan stanses.
Og når verdens desidert største krigsmakt blokkerer og sikrer fortsatt bombing og innestenging av et folk, ja, så bestemmer de at denne bombinga og dreping av innestengte barn skal fortsette.
Det store spørsmålet blir da:
Hvordan kan verdenssamfunnet stanse USA?
Hvordan:
Vel, det er de samme politiske verktøyene, som vi må ha overfor Israel.
Boikott, handelsblokade, kutte de militære og diplomatiske båndene; ja, gjøre alt vi kan for å isolere og peke på USA.
Marielle Leraands påpekning av USA må isoleres om palestinerne skal kunne reddes fra Israels folkemord, har direkte sammenheng med Fred og rettferdighets motstand mot å levere våpen til Ukraina.
FOR begrunner våpenmotstanden med at fortsatt krigføring ikke fører til annet enn at stadig flere tusener ofres på slagmarken til ingen nytte, og at forhandlinger er det som realistisk kan avslutte krigen. Men samtidig avviser FOR også at en eventuell ukrainsk militær seier med NATO-våpen ville vært et bidrag til å styrke folkeretten og dermed skape varig fred i verden.
Krigen i Ukraina startet fordi NATO har insistert på at Ukraina skal kunne bli med i alliansen. Denne insisteringen handler om at NATO-utvidelsen er ment for å kunne opprettholde og styrke USAs og Vestens hegemoni. Og det er altså det samme hegemoniet som gjør det mulig for Israel ture fram straffefritt i Gaza.
Rødt og SV har søkt å bruke sin egen støtte til å sende våpen til krigen mot Russland i Ukraina som argument for Norge som stat også må reagere når det er en av våre allierte som angriper og okkuperer. De fleste palestinere og andre med bakgrunn fra Midtøsten eller andre land i den muslimske verden som FOR-aktivister har snakket med på Palestinademonstrasjoner, har derimot sett den samme sammenhengen som FOR framhever:
Det hjelper ikke å gi støtte til palestinerne i ord, om du samtidig gir støtte til fienden i handling. Og fienden er ikke bare Israel direkte. Det er USA. Og det å gi våpen til Ukraina er ikke å gi støtte til folket i Ukraina. Det er å gi støtte til USA, til at USA fortsatt skal være den dominerende supermakten i verden.
Derfor er det å arbeide politisk for en forhandlingsløsning på krigen i Ukraina, og mot flere norske våpen til Ukraina, den viktigste formen for solidaritet du kan bidra med for palestinerne på Gaza.
Dette uttaler palestinademonstranter til FOR-aktivister, som fort gikk tom for løpesedler med slagordet «Nei til våpen til Ukraina!» under demonstrasjon mot Israels krig mot Gaza.
Onsdag 18. og fredag 20. oktober arrangerte Palestinakomiteen demonstrasjon og markering foran Utenriksdepartementet i protest mot Norges passivitet i møte med Israels folkemorderiske angrep på palestinerne i Gaza. Senere på kvelden fredag arrangerte en gruppe aktivister med utspring i flere muslimske trossamfunn i Oslo en ny og enda bedre besøkt markering. Aktivister fra Fred og rettferdighet (FOR) deltok på alle de tre markeringene med løpesedler.
De aller fleste som deltok i demonstrasjonene tok interessert imot FOR-løpesedlene, men da den siste og største demonstrasjonen startet var det få løpesedler igjen. For å sikre at det var de mest interesserte som skulle få de gjenværende løpesedlene, sluttet aktivistene å dele ut til alle. Istedenfor gikk de rundt og ropte ut budskapet «Er du interessert i informasjon om et nytt parti som sier NEI til våpen til Ukraina?» Dette førte umiddelbart til at flere kom opp og ville ha løpesedler. Noen unge menn ønsket å være med på å dele ut de få løpesedlene som var igjen, og dermed var det slutt.
Tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som holdt appell på Palestinakomiteens første demonstrasjon onsdag, kom med et helt annet budskap. Moxnes gjorde et poeng av at Rødt, som støtter norske våpenleveranser til Ukraina, krever at Norge ikke bare må reagere når det er en fiende av Vesten som bryter folkeretten. – Vi må også kreve at Norge protesterer når det er en av våre allierte som angriper og okkuperer, slik Israel gjør i Palestina, sa Moxnes, til dempet applaus.
Også SV-leder Kirsti Bergstø holdt appell på demonstrasjonen, og uttrykte støtte til kravene fra Palestinakomiteen om at Norge anerkjenner staten Palestina, ratifiserer FNs konvensjon mot apartheid og innfører boikott mot varer produsert i folkerettsstridige bosettinger på okkupert palestinsk jord. Bergstø nevnte ikke Ukrainakrigen i sin appell.
Selv om både Rødt og SV gir full støtte til Palestinakomiteens krav, var det tydelig på mottakelsen FOR-aktivistene fikk med sine løpesedler at mange palestinere og andre deltakere i demonstrasjonen med bakgrunn fra Midtøsten og andre muslimske land likevel ikke oppfatter at noen av de nåværende stortingspartiene er på deres side. For selv om Rødt og SV uttrykker støtte til den palestinske saken, er det Ukraina de ønsker å gi våpen til, ikke den palestinske motstandskampen.
Mange ga derfor begeistret uttrykk for enighet i det budskapet FOR-aktivistene kom med:
– De andre partiene er hyklere. Selv om Israel har okkupert og ulovlig annektert palestinsk land gjennom mange tiår, sier det at konflikten må løses med forhandlinger, mens Russland skal drives ut av Ukraina med våpen. Russland har brutt folkeretten, men Israels folkerettsbrudd som ikke bare handler om å annektere land, men også om å fordrive den opprinnelige befolkningen derfra, er mye mer alvorlig.
– Heller ikke vi tror våpenleveranser til den palestinske motstandskampen som løsning, men skal vi kunne få en rettferdig fredsløsning, må Israel presses gjennom internasjonal boikott. Så når Norge skal boikotte et land for brudd på folkeretten må vi starte med Israel, ikke Russland.
«Hør her karer, her er det noen norske som faktisk støtter oss!» sa en av de mange unge demonstrantene på den siste og største av demonstrasjonene fredag kveld.
Opplevelsen av den dype urettferdigheten som ligger i Vestens forskjellsbehandling av Israels og Russlands folkerettsbrudd, er en årsak til at så mange av Palestinademonstrantene ga uttrykk for sterk støtte til slagordet «nei til våpen til Ukraina». Våpenleveransene til Ukraina rammer imidlertid også palestinerne på en mer direkte måte.
Israel ville aldri kunne gjennomført en folkemorderisk krig mot palestinerne på Gaza uten full ryggdekning fra USA. Det tydeliggjøres ved at USA har sendt to hangarskip til Øst-Middelhavet for å avskrekke muslimske stater i regionen fra å gå inn i konflikten på palestinernes side. Det at USA har evnen til å gjøre dette, har sammenheng med at landet fortsatt er den dominerende supermakten i verden militært, og det målet om å opprettholde dette hegemoniet krigen i Ukraina overordnet sett handler om.
Bakgrunnen for Russlands invasjon, er NATOs planer om å innlemme Ukraina i NATO. NATO har gjennomført flere folkerettsstridige angrepskriger og okkupasjoner etter 1999, og utvidelse til Ukraina oppleves som en eksistensiell trussel av Russland. Det at NATO, tross mange advarsler om fare for storkrig, har presset på for å få gjennomført videre utvidelse, er at utvidelse av NATO østover er en forutsetning for å opprettholde USAs rolle som den dominerende supermakten i verden.
Etter politiske og militære nederlag i Irak og Afghanistan, har mange land begynt å orientere seg bort fra USA. Det at Kina også har blitt en viktigere handels- og investeringspartner for svært mange land, har bidratt sterkt til det samme.
Ukrainsk NATO-medlemskap er en forutsetning for å sikre NATO-kontroll over Svartehavet, som igjen er en forutsetning for å sikre forbindelser til mulige framtidige NATO-medlemmer i Georgia og Aserbajdsjan, som igjen er broen til Kaspihavet. Det å kunne få innflytelse over de ressursrike statene i Kaspiregionen har vært en strategisk målsetting for USA siden Silk Road Strategy Act ble vedtatt i Kongressen i 1999.
Denne sammenhengen, som mange selverklærte norske antiimperialister nekter å forstå, er selvinnlysende for de fleste palestinere. Og det forklarer hvorfor parolen «Nei til våpen til Ukraina!» vakte så stor begeistring på en demonstrasjoner til støtte for Palestina.
Det konservative britiske parlamentsmedlemmet Crispin Blunt tror ikke kollegene hans er klar over hvilken rettslig risiko de utsetter seg for ved å uttale støtte til Israel.
Ved å kreve at 1,1 millioner mennesker nord i Gaza skal forlate hjemmene sine, ved hemningsløs bombing av sivile hjem, skoler og sykehus, begår Israel udiskutabelt grove krigsforbrytelser.
– At det skjer i etterkant av et angrep fra den palestinske motstandsgruppa Hamas som udiskutabelt også var krigsforbrytersk er irrelevant. Israel er en stat og er forpliktet til å følge krigens folkerett under alle omstendigheter, sier det britiske parlamentsmedlemmet Crispin Blunt i et intervju til CNN 21. oktober.
Blunt, som representerer det samme konservative partiet som statsminister Rishi Sunak, understreker samtidig at det ikke bare de israelske lederne som må regne med å bli straffeforfulgt for krigsforbrytelser i kjølvannet av den krigsforbryterske krigen som foregår mot folket på Gaza. Politiske ledere i USA, Storbritannia og andre vestlige land som gir uforbeholden støtte til Israel på tross av de forbrytelsene som blir begått, blir ikke bare politisk og moralsk, men også rettslig sett medskyldige. Dette klargjorde Blunt i intervju med Sky News 14.10.
«Hvis du vet at en part har til hensikt å begå en krigsforbrytelse – og tvangsforflytning av hele befolkninger er et entydig brudd på et av grunnprinsippene som styrer folkeretten og forplikter alle stater på dette området – da gjør du deg selv til medvirkende. Og slik folkeretten har utviklet seg på dette området, innebærer det å være medvirkende at du anses som like skyldig som parten som utfører forbrytelsen.»
Styreleder i FOR, Marielle Leraand, har tidligere uttalt det samme som Blunt. Hun understreker at Blunts advarsel til sine britiske kolleger i høy grad også kan rettes mot politikere i Norge som gir verbal støtte til Israel mens staten begår krigsforbrytelser.
– Det kommer et ETTERSPILL etter dette, og kommer Fred og Rettferdighet (FOR) inn på Stortinget høsten 2025 vil vi gjøre alt vi kan for å bringe disse krigsforbryterne inn og dømt for de forbrytelsene de nå begår, lover Leraand.
Spanias sosialminister ber sin regjering ta initiativ til å bringe Israels statsminister Benjamin Netanyahu inn for ICC for krigsforbrytelser.
– Vi ber vår partner om at vi som Spanias regjering bringer Netanyahu inn for ICC for krigsforbrytelser, skriver Ione Belerra på X. Belerra som er sosialminister og representerer venstrepartiet Podemos, utdyper i en videomelding at hun mener dom domstolen må undersøke om Netanyahu er i ferd med å gjennomføre et planlagt folkemord på Gaza.
Styreleder i FOR, Marielle Leraand, støtter kravet fra den spanske ministeren fullt ut.
– Det siste – i en rekke av bombing av sivile mål i Gaza – er nattens bombing av folk som har tatt oppfordringa fra Israels forsvarsminister Yoav Gallant om å flykte sørover, skriver hun på Facebook.
Leraand viser til at 71 mennesker er meldt drept så langt etter israelske luftangrep natt til tirsdag, mange av dem kvinner og barn. De tyngste bombardementene fant sted i 3 områder Sør i Gaza: Khan Younis, Rafah og Deir el-Balah.
- – Først ber altså Netanyahu de som bor nord i Gaza å flykte sørover. Men når de endelig er framme, blir de bomba likevel.
Leraand understreker at ansvaret for at disse krigsforbrytelsene finner sted, ikke bare ligger på Netanyahu og den israelske regjeringa, men også på USA, Norge og andre vestlige land som støtter Israel tross Israels gjentatte og pågående krigsforbrytelser. Hun krever at Norge umiddelbart kutter handel med Israel og sørger for at det delvis statseide Nammos fabrikk i USA ikke fortsetter å selge ammunisjon til Israel.
- – De som nå tror at de skal slippe unna med denne typen krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, tar feil.
– Det kommer et ETTERSPILL etter dette, og kommer Fred og Rettferdighet (FOR) inn på Stortinget høsten 2025 vil vi gjøre alt vi kan for å bringe disse krigsforbryterne inn og dømt for de forbrytelsene de nå begår, lover Marielle Leraand.
– Det Israel nå varsler er et FOLKEMORD. Norske politikere som nå ikke gjør ALT i deres makt for å stanse Israel, er medskyldige, uttaler Marielle Leraand.
Bakgrunnen for at styrelederen i Fred og rettferdighet (FOR) mener det er grunn til å beskrive det Israel varsler som folkemord, er en videomelding fra Israels forsvarminister Yoav Gallant, hvor han ordrett følgende uttaler følgende:
«Jeg har gitt ordre om en fullstendig beleiring av Gaza. Ikke noe elektrisitet, ikke noe mat, ikke noe drivstoff, ikke noe vann. Alt er stengt. Vi slåss mot menneskelige dyr, og vi oppfører oss deretter.»
Leraand framhever at norske politikere som nå ikke vil benytte alle mulige virkemidler for å stanse Israel, også være medansvarlige.
- – Der bor det 1,5 millioner barn som – om ikke lenge – vil TØRSTE i hjel. De er sperra inne i dette tettpakka fengselet uten mulighet til å flykte, for alle utfluktsveier er STENGT.
– Men hva sier vår statsminister Jonas Gahr Støre? Han viser «forståelse» for det Israel gjør og retter INGEN protest, understreker hun.
Punkt 7 i den foreløpige politiske plattformen til Fred og rettferdighet lyder som følger:
«VI krever at Israel opphever apartheid og gir alle like rettigheter. FOR støtter kampanjen for boikott, deinvestering og sanksjoner mot Israel inntil de illegale anneksjonene oppheves og apartheidsystemet avvikles fullt ut.»
Dagsavisen har laget et stort oppslag med statsvitere som uttaler seg kritisk til NATOs utvidelsesstrategi i forkant av krigen i Ukraina.
Gjennom hele konflikten i Ukraina, har en samlet norsk presse, fra Aftenposten og VG via NRK til Klassekampen, fungert som et ensidig heiakor for NATO og sterkere væpning av den ukrainske regjeringshæren. Propagandaen har hatt effekt i form av at støtten til våpenleveranser til Ukraina har vært sterkere i Norge enn i noe annet land. Men samtidig har det ført til at folk i Norge har fått et fullstendig urealistisk syn på hvordan krigen faktisk utvikler seg.
Behovet for å spre optimistiske meldinger og analyser, for å gi folk håp og tro på militær seier, frontkolliderer nå med stillstanden på fronten. Motstanden mot fortsatte våpenleveranser øker i stadig flere NATO-land, og selv om Slovakia er et lite og i seg selv ubetydelig land i NATO, vitner valgresultatet der om hva som er stemninga også i mange andre land. Når utsiktene til militær seier for den NATO-væpnede ukrainske regjeringshæren er i ferd med å forsvinne, kommer alternativet som resten av verden har pekt på fra konfliktens begynnelse, våpenhvile og fredsforhandlinger, opp på bordet, også i vestlige hovedsteder.
Brasils president Lula da Silva uttalte følgende da han avviste forespørselen om fra Tysklands forbundskansler Olaf Schultz om å bidra med våpen til Ukraina under hans statsbesøk i januar i år:
«We have discussed this with China, with Indonesia» and other Latin American countries «to construct a group of countries that is capable, in a certain moment, to convince Russia and Ukraine that peace is the best way to go”.
Slik situasjonen er i Norge i dag, vil det komme som et sjokk på en befolkning som har blitt foret med fortellingen om at Putin er den nye Hitler og at forhandlinger er Chamberlainaktig «appeasement». Så sent som 2. oktober presenterte VG et helt virkelighetsfjernt oppslag om at den ukrainske regjeringshæren står på trappene til å gjøre et militært gjennombrudd som vil tvinge Russland til retrett. I møte med kommende våpenhvile eller militært nederlag for Ukraina, står norsk presse i fare for fullstendig å underminere den sterke tilliten folk i Norge har hatt til våre medier. Det haster altså å få på plass en ny og mer realitetsorientert fortelling.
Dagsavisen synes å ville være først ute med en slik reorientering. I et større oppslag 6. oktober, får den finske statsviteren Heikki Patomäki komme til orde først i artikkelen, blant annet med følgende uttalelse:
– Det som har skjedd i Russland etter den kalde krigen, er knyttet til globaliseringsprosesser og tett samhandling med den nyliberale Vesten. «Besettelsen» om å utvide Nato og EU, i tillegg til at Vesten har nektet å diskutere sentrale oppfatninger i Russland, har bidratt til tragedien vi ser i Ukraina, sier han.
Vi får også høre fra Jo Jabobsen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU:
– I sum er det som er skrevet og sagt om krigen i Ukraina, fra februar 2022 og fram til nå, lite imponerende og lite analytisk. Som Patomäki indikerer, males et svart-hvitt-bilde der Russland generelt, og Vladimir Putin spesielt, tillegges rollen som «demonen», sier Jakobsen til Dagsavisen.
Det Dagsavisen gjør med dette, er å forsøke en gradvis dreining bort fra NATO-propagandaen. De to statsvitere som vi tidligere ikke har fått høre om, blir fortsatt imøtegått lengre ned i artikkelen av Karsten Friis ved NUPI, en fra før velkjent stemme i den norske offentligheten, som fortsatt står fast på NATOs fortelling om krigens årsaker. Det at Friis havner langt ned i artikkelen, samtidig som Dagsavisens kommentator, Jo Moen Bredeveien, også kommenterer at vi nok må erkjenne at vi i større grad må forstå, om ikke nødvendigvis akseptere, det russiske perspektivet om NATO-utvidelse som en trussel, utgjør imidlertid i helhet en kraftig retorisk omlegging. Spørsmålet er likevel om endringa kommer for sent til å redde norsk presses troverdighet.
Oktober startet dårlig for Jens Stoltenberg og andre som ønsker at Ukraina skal fortsette krigen mot Russland. I Slovakia vant motstanderne av fortsatt våpenleveranser valget, og i USA vedtok Kongressen i USA et krisebudsjett uten nye krigsbevilgninger.
I Slovakia ble tidligere statsminister Robert Fico sitt parti SMER ble klart størst ved valget valget til ny nasjonalforsamling. Partiet som har rot i det tidligere statsbærende Kommunistpartiet, er offisielt sosialdemokratisk, moderat venstreorientert i den økonomiske politikken, men samtidig verdikonservativt, og innvandringsskeptisk. I utenrikspolitikken har partiet støttet både NATO- og EU-medlemskap, men har likevel markert klar motstand mot å sende våpen til Ukraina. SMER er dermed helt på kollisjonskurs med sitt norske søsterparti, Arbeiderpartiet, og spesielt dets tidligere leder, Jens Stoltenberg.
Motstanden har handlet om at Slovakia har behov for pengene som har gått til våpen til andre formål, men Fico har også vært åpen og tydelig på det FOR har vært alene om å si i Norge, nemlig at våpenleveransene fra NATO-land bare bidrar til å forlenge krigen og hindre en nødvendig våpenhvile og fredsforhandlinger. Samtidig har Fico vært tydelig på at Russland ikke er alene om å ha skyld for at den blodige krigen brøyt ut. NRK gjengir følgende utsagn:
– Krigen i Ukraina starta ikkje for eit år sidan. Han starta i 2014, når ukrainske naziar og fasistar begynte å drepe russiske borgarar i Donbas og Luhansk.
Fra tidligere har Ungarns statsminister Viktor Orban ment at tiden for sanksjoner mot Russland og våpenstøtte til Ukraina bør ta slutt, og at tiden er inne for fredsforhandlinger. Orban var da også først ute med å gratulere Fico, som i teorien leder et parti på motsatt side av Orbans konservative parti Fidesz. Nå har han fått en ny alliert for sitt syn innad i EU.
«Ukraina er en kjempetragedie, for alle. Hvis SMER blir bedt om å danne regjering…vil jeg gjøre alt i min makt, også innad i EU, for å bidra til at fredssamtaler begynner så snart som mulig», gjengir CNN.
I USA vedtok Kongressen overraskende et krisebudsjett som unngår nedstengning av føderale virksomheter, og at statsansatte i kritisk infrastruktur fortsatt vil få lønn. Men nye bevilgninger til krigen i Ukraina er utelatt, til stor skuffelse fra de ivrigste krigstilhengerne, blant annet Liz Cheney, datter til tidligere visepresident og Irak-krig-arkitekt Dick Cheney. Hennes forsøk på å trekke det historiefaglig malplasserte Hitler-Chamberlain-kortet, har falt for døve ører.
Cheney mistet plassen i Kongressen fra sin bunnsolide republikanske valgkrets i Wyoming, fordi hun ble dumpet av de republikanske velgerne i primærvalget, noe som forteller om at partiet har dreid bort fra den nykonservative krigslinja partiet representerte under George Bush. Til gjengjeld har det demokratiske partiet i stor grad overtatt denne posisjonen, og forlatt den krigskritiske linja som Barack Obama sto for i 2008. Vedtaket om å utelate bevilgninger til Ukraina har kommet som resultat av sterk motstand fra flere republikanske kongressmedlemmer. En meningsmåling utført for CNN, viser at krigsmotstanderne blant republikanerne har sterkere støtte for sitt syn blant egne velgere, enn krigstilhengerne blant demokratene. Samlet sier 55 prosent av amerikanerne som er spurt nei til å bevilge mer penger til krigføringen i Ukraina, mens 45 prosent sier ja.
Norge har blitt en krigsnasjon – med Jens Stoltenberg som nasjonalikon. Hvordan har vi endt der?, spør styreleder i FOR, Marielle Leraand.
Nesten ni av ti nordmenn sier i meningsmålinger at de er for norske våpenleveranser til krigen i Ukraina. Det er et unikt høyt tall. I andre europeiske NATO-land viser meningsmålingene en langt mer delt befolkning, fra Storbritannias 63 prosent som støtter våpenleveranser, via 48 prosent i Tyskland til 30 prosent i Italia. Utenfor Vesten finner du knapt noen som tror at flere våpenleveranser til Ukraina kan få slutt på krigen.
I denne artikkelen i Ny Tid forklarer Marielle Leraand hvorfor det å etablere et nytt parti er nødvendig om vi vil unngå at nordmenn skal fortsette å være en nasjon av kalde krigere.
Pentagon krever at Ukraina ofrer færre dyre droner og flere menn i krigen mot Russland. – Ukrainerne lider som følge av de vestlige våpenleveransene, sier Ungarns statsminister.
Washington Post melder at Pentagon begynner å bli utålmodig med at Ukraina forbruker så mange dyre droner i krigen. De vil at Ukraina skal forbruke færre droner, og flere menn. Utdraget under illustrerer hvor liten verdi USA og NATO tillegger livene til de samme ukrainerne som de hevder å ville hjelpe.
Partiene på Stortinget fortsetter å støtte opp om NATOs krigsstrategi mot Russland, sist med vedtaket om å sende norske F16-fly til Ukraina. FOR støtter derimot Ungarns statsminister Viktor Orban i synet på hvordan konflikten må avsluttes:
“This strategy will not bring victory. I call for an immediate ceasefire because Ukrainians suffer from Western support”.
Orban er alene om å si dette blant statslederne i NATO, og Belgias tidligere statsminister Guy Verhofstadt omtaler Orban åpent som en forræder. Orban står i mange politiske spørsmål langt til høyre, men i denne saken sier han det samme som det overveldende flertallet av statsledere i land utenfor Vesten, blant andre de sosialdemokratiske presidentene i Mexico, Colombia, Brasil og Sør-Afrika.