Appell på Mors Dag – Februar 11, 2024

Marielle Laraand ved solidaritetsmarkering for mødrene i Gaza, Munchmuseet, Oslo, Februar 11, 2024

Kjære mødre, søstre, venner av Palestina…

Det blir ingen morsdag uten barn.
Det blir ingen morsdag uten mødre.
I dag er det mors dag.

Norske mødre har rett til foreldrepermisjon.
Norske mødre har rett til barnetrygd
Spør en norsk mor om morsdagen

I dag er det mors dag.

Israelske mødre har rett til foreldrepermisjon
Israelske mødre har rett til barnetrygd
Spør en israelsk mor om morsdagen.

Spør en palestinsk mor om morsdagen.
Mødre i Palestina.

De er mødre uten sønner,
De er mødre uten døtre.
De er mødre uten barn.
De er mødre til fengsla, torturerte barn. 

Barn som står i lange køer med håp om å få litt mat til seg og sine søsken. 
Barn som forsøker å overleve. 
Barn sprengt til filler i bomberegnet, gjennomhullet av kuler der de søker ly, eller skutt ned på åpen gate av sionistiske snikskyttere.

Israel er et sionistisk kolonialt prosjekt med inspirasjon fra Europa.
Og barn har alltid vært målskive for koloniale prosjekter.

Spør en aboriginsk australsk mor om morsdagen.
Svaret vil være de stjålne generasjonene.
The Stolen Generations.
Og det er barna som er målet.

Spør en Native American om morsdagen.
Svaret vil være American Indian Boarding Schools.
Og de retter seg mot barna.

Spør en palestinsk mor om morsdagen.
Svaret vil være folkemord.
Fordi de går etter barna.

Per i dag har israelsk-sionistiske soldater drept langt over 10 000 barn.
Fullstendig uskyldige barn.

Da den palestinske jøden Jesus ble født, ville kong Herodes drepe ham. 
Og for å sikre at dette skulle skje, måtte alle småbarn dø.

Kong Herodes masseslakt av småbarn for å drepe Jesusbarnet, er den mest kjente massakren på uskyldige barn som vi kjenner fra vår barnelærdom her i Norge.

Men når en slik massakre skjer igjen?

Vi står her ved den symboltunge statuen ”Moren”. Edvard Munchs mor døde av tuberkulose da han var bare 5 år gammel. Men her står hun og vokter over det som er igjen etter sønnen sin. Hun skuer utover fjorden? Ut mot verden? Hva tenker hun?

5 år er nøyaktig den alderen hvor det er flest palestinske barn som er drept av Israel de siste fire månedene. 

Jeg har en datter på 5 år.
Å skulle miste sitt barn som bare er 5 år….

Og det ikke av en naturkatastrofe eller uungåelig sykdom, men fordi en STAT DREPER barnet ditt. 

Jeg har egentlig ingen ord… 
Bare en erkjennelse av at dette er VÅRE, MENNESKEHETENS BARN de dreper!

Og det å skulle feire morsdagen i dag er en forsvarskamp i solidaritet.

For det finnes ingen morsdag uten barn.
Det finnes ingen morsdag uten mødre.
Og de palestinske mødrene skriker mot våre vestlige statsledere:

Hvor er dere hen? 
Hvor har dere gjemt dere hen!? 
FOR noen feiginger dere er! 

Jonas Gahr Støre! 
Hører du? 
Hvor har du gjemt deg i dag? 
Dette skjer på DIN vakt! 

For en forakt for mødres liv. 
For en forakt for barn og for ungdommen!
Du og din regjering lar mødrene og barna være frontlinja. 
Frontlinja for det dere ikke våger. 

Dere våger ikke å stå opp mot USA og Israel. 
Dere lar i stedet mødrene og barna stikken.
Den som intet våger – intet vinner – og dette har aldri vært mer sant enn nå.

NÅ må VI våge!

Kjære mor…
Du som graver med nevene i ruinene med håp om å finne ditt barn levende
Du som står der og holder ditt døde barn i armene
Du skriker mot oss:
Hvorfor hjelper dere oss ikke?! 

Kjære mor… 
Vi skal være mange
Vi skal være sterke
Vi skal være din gjenklang 

En symfoni av stemmer

Kjære mor…
Vi skal være deg nå!

Why did the left lose the school election?

Reality check: Is it a good sign that Rødt and SV’s parliamentary representatives have become so popular in the mainstream media? What about standing for positions that are banned by the war profiteers? asks the chairman of FOR, Marielle Leraand. 

This comment on the school election result was first published on her Facebook page.

Cut the crap! 

Klassekampen seems to have concluded: FpU leader Simen Velle is the «King of the schoolyard» (according to the newspaper’s front page). He’s popular on TikTok, and yes, I absolutely believe that TikTok is important for the younger generation. 

But could it be that the explanation goes deeper than that? There are many young men (and women) who fall for people like Andrew Tate; they look up to those who dare to challenge all the politically correct things they are so sick of.

And instead of hanging out these young men (and women) who will one day become adults, one could ask: what has the left done to mobilise anything else but an increasingly dull apathy among young people in recent decades? 

Yes, what is the left actually mobilising? 

The school elite? Those who «say the right thing» to gain recognition within today’s society and who will ensure that society does not significantly change?

For those who have forgotten: The Left – at its historical best – have been movements that have been FEARLESS, courageous, pushed the boundaries of what we are «allowed to say» and «allowed to do». 

“Straight through law to victory!» THAT was the motto when the labor movement and the left were revolutionary movements. 

But what is it called today?

There are positives and negatives within the «politically correct» social democracy that we have today. Individuals who declare themselves to be offended, we must all «feel» what we «are» or «need». Individualism is enormous and often flattened into something superficial that is turned into the most important thing in the world.

No wonder young people (or old people) don’t see the point in voting one way or the other. 

Because does it really apply to anything special? 


Is there something at stake?

It often seems that you start every move only after ensuring it won’t lead to controversy.

Yes, God forbid controversy – that’s the worst thing that can happen! 

When you then have to «balance the message» up and down and from here-to-the-moon; propose «the small but important” cuts and pluses and minuses on the budgets… 

Yes, a social democratic statement pattern, which many often miss; because what are they actually SAYING? 

Is it anything? 

Is there really anything in particular they would change? 

Sometime in 2040 perhaps? 

Select a committee first?

The litmus test of apathy is clear: 

Rødt and SV’s parliamentary representatives have become so popular in the mainstream that VG, NRK and Dagbladet’s editorial staff have slipped into and past AP already among those they are most comfortable with. 

So, reality check: Is this a GOOD sign? 

If the left only has a few small positives and negatives to heave into the election campaign?

No substantial, important differences that detonates a border between the right and the left and that EVERYONE can see? 

And, yes, perhaps especially the young; but also the elderly, we stop listening, it becomes entertainment where those who can say something a little funny or striking might manage to wake us up for a short moment… 

And the media praises, laughs along and votes up and down. 

Rinse and repeat.


Competition; 2 stars? 5? 


Media, owned and controlled by capitalists and circles of acquaintances who defend the existing system. 

Of course. 

But the left should still be in the forefront to change society so that you dare to think and do something more! 

Dare to grumble, be labeled a troublemaker, be ridiculed. Don’t jump around in the circus to be «liked» or praised by as many carefully selected media «experts» as possible! 

What about standing for positions that are banned by the capitalists and war profiteers? 

But of course it is comfortable inside the duck pond, and I see little sign that the parties on the left have thought their way out of it.
On the contrary, the left seem as comfortable there as any of the others, and people notice that, and the youth are not so stupid that they don’t get it when they look for politicians who want something more, something different, something to reach for.

And how did that happen? 

Yes, for the simple reason that the «left» in today’s NATO countries, and especially in countries that cling closely to the US and NATO’s wars, have actually abandoned the priority that the left had in the past: domestic politics decides how we live. Foreign policy is about IF we are going to live at all. 

This means that foreign policy, and the struggle against war in particular, is something that cannot be de-prioritised. 

The variations in domestic politics are also so small that people often yawn through them. 

And yes, I know many will scream now: but what about….!!?? 

You are wrong… because… but we mean…!! 

Yes, the left side proposes some small changes in the budgets. But they no longer engage in the big, society-changing conversations. 

The conversations and the organizations that formed the very basis for the revolutionary movements that became large and that actually stopped the First World War and changed the world at that time for the better. 

But the left in Norway does not remind the citizens of this any longer. Now there is hardly a soul who dares to mention that it was the revolutionaries on both sides of the war who managed to stop the First World War. 

If the opponents of the war had joined the ranks of social democrats and supported war appropriations, then the war would have continued to rage. 

So what are we doing today in 2023? 

Should we dare to become as unpopular among those in power as the Bolsheviks and Spartacists in Germany were during the First World War? 

Or is it too comfortable to be «inside»? 

It has always been that way. 

And this time it applies as then: 

It is about stopping an ongoing war between great powers where hundreds of thousands die on the battlefield, and where this time it could end in a big «bang» for all of humanity.

So then you can ask yourself, what is more comfortable: – Waiting for the «bang» or joining in to stop the war and build up a real left again? 

Norway will be complicit in genocide!

“What Israel is announcing is GENOCIDE. Norwegian politicians who are now not doing EVERYTHING in their power to stop Israel are complicit,” says Marielle Leraand. 

The background to why the chairwoman of Peace and Justice (FOR) sees reason to describe what Israel is announcing as genocide is a video message from Israel’s Defense Minister, Yoav Gallant, in which he states, “I have ordered a complete siege on the Gaza Strip. There will be no electricity, no food, no fuel, everything is closed…We are fighting human animals and we are acting accordingly.”

Leraand emphasises that Norwegian politicians who do not employ every possible means to stop Israel also bear responsibility. 

“1.5 million children live there who – before long – will die of THIRST. They are locked in this tightly packed concentration camp with no possibility of escape because all escape routes are CLOSED,” says Leraand.

“But what does our Prime Minister Jonas Gahr Støre say? He announces his «understanding» of what Israel is doing and expresses NO protest,” she adds. 

Article 7 of the preliminary political platform of Peace and Justice reads as follows: “WE demand that Israel abolish apartheid and give all citizens equal rights. FOR supports the campaign for boycott, divestment and sanctions against Israel until the illegal annexations are reversed and the apartheid system is fully dismantled.» 

Hundrevis av flyktninger omkommet – Hva tenker vi på?

Styreleder i FOR, Marielle Leraand, har skrevet en kommentar til skipsforliset utenfor Hellas
for to uker siden, hvor flere hundre flykninger druknet (tidligere publisert på hennes

«Hva tenker jeg på?
Jeg tenker på de 100 barna som satt under dekk sammen med sine mødre.
Redselen – vissheten om at det var ingen som hørte
Ingen som ville kunne redde dem.
Og jeg tenker på:
Dette vil skje igjen 
For det finnes ikke en kollektiv politisk vilje til å redde dem.
De er tall, uten ansikt, uten navn.
Hykleriet i det å si: 
Å så forferdelig!
Men samtidig vite at det vil «skje» igjen.
Den såkalt «rødgrønne» regjeringa her hjemme på bjerget løfter ingen fingre, strekker ikke ut
en hånd, ber ikke om å få hjelpe med å bringe disse framtidige barna, deres mødre og fedre i
Europa, underkastet slavekontrakten, krigskontrakten Nato, har i tiår etter tiår drevet
krigføring mot land og folk som ikke har gjort Europa noe som helst.
Og så vil partiene som har sagt ja til deltakelse i disse krigene, ikke betale regninga når den
Den regninga lot de 100 barn få betale.
Og nye liv vil ofres for vi slipper dem ikke inn på det enkle viset vi kunne –  med fly – med
trygge rutebåter.
Hva har disse barna gjort?
Å anerkjenne deres rett på beskyttelse mot konsekvensene av våre,  USA, Norge og Natos

Den innrømmelsen og politiske endringa kommer ikke av seg selv…
Den må du og jeg velge.
Stans krigene – ikke krigsflyktningene!»