Fred og rettferdighet ser motstand mot våpen til Ukraina og vilje til å stanse Israels folkemord på Gaza som to sider av samme sak.
Det at støtte fra USA er tilstrekkelig til at Israel kan ture fram, henger sammen med USAs globale hegemoni. FOR-leder Marielle Leraand beskriver sammenhengen i en post på Facebook:
– USA blokkerer for at Israel kan stanses
Israel er eneste land i verden som i vårt århundre har fått lov til å stenge inne 2.3 millioner mennesker i en eneste stor konsentrasjonsleir, uten tilgang til strøm, vann og mat, og som sakte men sikkert vil tørste og sulte befolkninga ihjel.
Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe sykehus med kritisk skadde pasienter.
Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe FN-skoler, kirker, moskeer hvor titusener av flyktninger har søkt tilflukt.
Israel er eneste land i verden som får lov til å drepe og skade flere hundre FN-ansatte sykepleiere og leger.
Israel er det eneste landet i verden som får lov til å drepe flere titalls journalister.
Alt dette i løpet av i overkant av en måned.
Og hvorfor kan de gjøre det uten at noe skjer?
Svaret på det spørsmålet er enkelt:
USA
USA BLOKKERER for at Israel kan stanses.
Og når verdens desidert største krigsmakt blokkerer og sikrer fortsatt bombing og innestenging av et folk, ja, så bestemmer de at denne bombinga og dreping av innestengte barn skal fortsette.
Det store spørsmålet blir da:
Hvordan kan verdenssamfunnet stanse USA?
Hvordan:
Vel, det er de samme politiske verktøyene, som vi må ha overfor Israel.
Boikott, handelsblokade, kutte de militære og diplomatiske båndene; ja, gjøre alt vi kan for å isolere og peke på USA.
Våpen til Ukraina styrker USAs hegemoni
Marielle Leraands påpekning av USA må isoleres om palestinerne skal kunne reddes fra Israels folkemord, har direkte sammenheng med Fred og rettferdighets motstand mot å levere våpen til Ukraina.
FOR begrunner våpenmotstanden med at fortsatt krigføring ikke fører til annet enn at stadig flere tusener ofres på slagmarken til ingen nytte, og at forhandlinger er det som realistisk kan avslutte krigen. Men samtidig avviser FOR også at en eventuell ukrainsk militær seier med NATO-våpen ville vært et bidrag til å styrke folkeretten og dermed skape varig fred i verden.
Krigen i Ukraina startet fordi NATO har insistert på at Ukraina skal kunne bli med i alliansen. Denne insisteringen handler om at NATO-utvidelsen er ment for å kunne opprettholde og styrke USAs og Vestens hegemoni. Og det er altså det samme hegemoniet som gjør det mulig for Israel ture fram straffefritt i Gaza.
Støtt Palestina ved å stanse våpenleveransene til Ukraina!
Rødt og SV har søkt å bruke sin egen støtte til å sende våpen til krigen mot Russland i Ukraina som argument for Norge som stat også må reagere når det er en av våre allierte som angriper og okkuperer. De fleste palestinere og andre med bakgrunn fra Midtøsten eller andre land i den muslimske verden som FOR-aktivister har snakket med på Palestinademonstrasjoner, har derimot sett den samme sammenhengen som FOR framhever:
Det hjelper ikke å gi støtte til palestinerne i ord, om du samtidig gir støtte til fienden i handling. Og fienden er ikke bare Israel direkte. Det er USA. Og det å gi våpen til Ukraina er ikke å gi støtte til folket i Ukraina. Det er å gi støtte til USA, til at USA fortsatt skal være den dominerende supermakten i verden.
Derfor er det å arbeide politisk for en forhandlingsløsning på krigen i Ukraina, og mot flere norske våpen til Ukraina, den viktigste formen for solidaritet du kan bidra med for palestinerne på Gaza.
Krigen i Ukraina. Opphav, pressen`s rolle og globale ringvirkninger
Krigen i Ukraina kunne, bare så det er klart, vært avsluttet allerede etter en måned`s krigføring: altså i slutten av mars `22. Det forelå da en fredsavtale, fremforhandlet av bla Tyrkia, i godtatt stand og klar til undertegning både av Russland og Ukraina (Putin og Zelenskyj) på et så tidlig tidspunkt av krigen.
Dette ble imidlertid effektivt blokkert av USA og UK, helt konkret ved at UK statsminister Boris Johnsen (etter direktiv fra Washington) dro til Kiev og lovet Zelenskyj & Co så mye våpenstøtte fra USA/NATO/EU som Ukraina trengte for å vinne rent militært over Russland. Men. Med det forbehold at de droppet denne tidlige fredsavtale.
Så hvem kan klandres for at krigen fortsetter? Det er flere kandidater, hvorav Jens Stoltenberg er en av dem…
Sett med kritiske øyne innebar denne fredsavtalen visse, svært begrensede (ikke territorielle) innrømmelser til Russland. Til gjengjeld innebar den innrømmelse av full tilbaketrekking av russiske styrker fra områder okkupert så langt i løpet av krigen.
Denne fredsavtalen må uansett leserens ståsted, sies å være langt, langt mer gunstig for Ukraina enn hva landet har grunn til å håpe på nå; nemlig et nøytralt Ukraina og folkeavstemming i de fire tidl ukrainske grense»oblastene» pluss Krim-halvøya om de vi være autonome, russiske eller ukrainske. Og kanskje, hvis Kreml tar sjansen på at NATO ikke kommer med ugjennomtenkt militær inngripen, også annektere feks Odessa, der befolkningen er overveiende etnisk russiske.
Men krigen fortsetter altså, med den følge at landet blir ødelagt, og at hittil om lag en halv million unge, ukrainske menn er drept eller kvestet for livet ved fronten i en offensiv mot befestede russiske stillinger.
En offensiv som var pålagt dem å igangsette på ulike vis og gjennom ulike kanaler av USA/NATO/EU, en offensiv som altså ble varslet russerne i god tid på forhånd, og som for øvrig var dømt til å mislyktes også av en rekke andre årsaker, ikke minst av det faktum at Russland rår over langt mer og flere ressurser på alle områder enn hva vestens analytikere i sine «tankesmier» hadde klart å kalkulere ut på forhånd.
Disse høyt ansette «militæranalytikerne», som norsk presse er så imponert over, hadde tilsynelatende lite eller intet lært av 2.verdenskrig, der Sovjetunionen, når landet ble alvorlig truet av Nazi-Tyskland, klarte å hente fram nærmest uendelige ressurser på alle nivå og områder, også millioner av soldater. Som Russland også klarer i dag, hvis de har grunn til det; dvs føler seg alvorlig truet.
Etter et halvt år har hittil (23 november) denne offensiven til Ukraina heller ikke kommet av flekken (jfr kart fra Pentagons egen tankesmie «ISW»), til tross for daglige meldinger i våre media om det stikk motsatte. Hver eneste dag, faktisk.
Søndag kunne feks «Nettavisen» sensasjonelt melde at Ukraina hadde brutt gjennom de russiske stillingene på en måte som ville få avgjørende betydning for utfallet av resten av krigen. Avisa var altså først ute med en sensasjonell nyhet om et endelig vendepunkt i krigen!
En ville forvente at redaksjonen i blekka neste dag fulgte opp denne sensasjonen med stor skrift på første side, og at vår øvrige presse også ble alarmert og slo dette stort opp. Men hva skjer? Neste dag og fram til i dag har jeg ikke lest eller hørt et ord om denne sensasjon noe sted i norske medier. Slå den!
Nettavisa må vel følgelig kunne omtales som «søppelblekke» og saktens enda verre ting. Det verste er at Nettavisen ikke skiller seg vesentlig ut fra andre norske medier når det gjelder dekning av denne krigen. Alle medier som får statsstøtte synes å være synkront samstemte i at Russland vil tape, selv om alle fakta i saken tyder på det stikk motsatte.
Men .. men .. her var det jo tale om et gjennombrudd som ville tvinge russerne tilbake, slik at USA/NATO/Ukraina ville vinne krigen; en slik nyhet kan da ikke bare glemmes og forties?
Jo, det kan den. Vår «objektive» presse, som selv har pålagt seg å holde de høyverdige etiske prinsippene i «Vær Varsom-plakaten» høyt i hevd, bryter så totalt med nettopp det – på sitt eiendommelige vis – som ekkokammer og mikrofonstativ for interesser langt vest for landets grenser. Og befolkningen følger iht meningsmålingene villig med på vestens ferd mot undergangen.
Ikke det? Sjekk da hvordan opinionen i befolkningen i det globale sør har endret seg fortløpende de siste par år. Vestens hegemoni går uavvendelig mot slutten, og står for fall. Vestens sanksjoner og øyensynlige tap for Russland, samt passive holdning og endog aktive medvirkning til folkemordet i Gaza har mer omfattende ringvirkninger kloden rundt enn hva vår USA-tro presse vil ut med.
På tide at alle innser det!